Har du cøliaki kan du bli du syk av å spise mat som inneholder gluten. Sykdommen er kronisk, men de fleste blir symptomfrie med et glutenfritt kosthold. Arv og miljøfaktorer har betydning for utvikling av cøliaki, men årsaken til sykdommen er fremdeles bare delvis klarlagt.
Hva skjer i tarmen ved cøliaki?
Cøliaki er en sykdom som rammer øvre del av tynntarmen. Tilstanden skyldes at kroppens immunforsvar lager antistoffer som angriper tarmslimhinnen. Det oppstår en betennelse i tarmslimhinnen, som bryter ned og ødelegger de såkalte tarmtottene. Ødeleggelsen skjer når tarmslimhinnen kommer i kontakt med gluten, et stoff som finnes i en rekke matvarer. Dersom personer med cøliaki unngår å spise gluten, bygges tarmtottene opp igjen.
Funksjonen til tarmtottene er å ta opp næringsstoffer fra maten, og ved cøliaki vil opptaket av enkelte næringsstoffer derfor kunne bli redusert. Dette gjelder blant annet fettstoffer, kalsium, jern og de fettløselige vitaminene D, folat og B12.
Årsaken til angrepet fra immunforsvaret er bare delvis klarlagt, men forhold som arv og miljøfaktorer har betydning (se nedenfor). Noen begynner å reagere som barn, andre først som voksne. Det viser seg at omkring 10 prosent av cøliakipasientene har nære slektninger som også har tilstanden. Hos eneggede tvillinger vil cøliaki i 70-80 prosent av tilfellene opptre hos begge. Forskerne tror at det er en kombinasjon av flere gener som disponerer for cøliaki, blant annet gener som koder for vevstypene HLA-DQ2 og HLA-DQ8. De aller fleste i befolkningen med vevstypene HLA-DQ2 eller -DQ8 har imidlertid ikke cøliaki. Påvisning av HLA-DQ2 eller -DQ8 gjøres i en enkel blodprøve. Kanskje spiller infeksjoner med ukjente bakterier eller virus en viktig rolle for å utløse sykdommen.
Det ser ut til å være en sammenheng mellom cøliaki og enkelte andre sykdommer. Tilstanden forekommer hyppigere hos personer som samtidig har diabetes type 1, leddgikt, enkelte sykdommer i skjoldkjertelen (tyreoiditt), inflammatoriske tarmsykdommer (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom), Downs syndrom og en hudlidelse kalt dermatitis herpetiformis.
En svensk studie fant at barn under 2 år som hadde hyppige infeksjoner – uavhengig av om infeksjonen var i fordøyelseskanalen eller luftveiene, hadde høyere risiko for å få cøliaki senere i livet. Forskerne fant også at risikoen økte dersom barna fikk store mengder gluten i kosten straks ammeperioden var over.
Immunsystemet og cøliaki
Overflatecellene i tynntarmen er knyttet tett sammen med såkalte «tight junctions», en form for låseanordning som har evnen til å åpne og lukke seg. Normalt er tight junctions lukket og på den måten hindrer kroppen at store molekyler og uønskede stoffer trenger gjennom slimhinnen. Ved cøliaki medfører en komponent av gluten, gliadin, at disse tight junctions er åpne. Tarmen lekker og slipper gliadin inn i vevet innenfor overflatelaget. Der aktiveres immunceller (CD4+ T-lymfocytter) som produserer og frigjør signalstoffer (cytokiner) som utløser betennelse og danner nye celler (plasmaceller) som har evnen til å lage antistoffer mot gliadin. Når gluten/gliadin fra føden kommer i kontakt med tarmslimhinnen etter at slimhinnen på denne måten er blitt sensibilisert, reagerer den med å skille ut antistoffer og forårsake betennelse – som i sin tur medfører mageplager.
I hvilke matvarer finnes gluten?
Gluten er et protein som finnes i en rekke kornsorter, og består av komponentene glutenin og gliadin. Det er særlig glutenin som gir bakst sin smidighet og styrke. Hvete, bygg og rug inneholder mye gluten. Havre inneholder ikke gluten, men pakkes ofte med de samme maskinene som andre kornsorter. Dermed kan posen med havregryn inneholde rester av andre kornsorter og gluten
I tillegg til korn og kornprodukter kan det finnes rester av gluten i en rekke andre matvarer. Det kan være i meieriprodukter, for eksempel iskrem, ost og yoghurt. Det kan også være gluten i sjokolade, sukkertøy og kakao. En rekke halvferdige middagsprodukter, slik som pizza, pølser, supper, sauser og spagetti, inneholder ofte gluten. Videre kan det være gluten i blant annet ketchup, sennep, tomatpuré, peanøttsmør og salatdressinger. En rekke andre matvarer inneholder også gluten.
Utredning og diagnose
Mistenker legen at du kan ha cøliaki, vil det bli tatt en blodprøve for å sjekke om kroppen reagerer på gluten.
Hvis resultatene er positive må du ta en gastroskopi. Da fører legen en tynn slange fra munnen ned til tynntarmen for å ta en vevsprøve (biopsi) for å se om tarmen er skadet.
Det er viktig å fortsette å spise mat med gluten til alle testene er avsluttet.
Behandling
Dersom du har cøliaki, må du følge en glutenfri diett resten av livet. Det betyr en diett uten kornvarer som inneholder hvete (og lignende korn som spelt, couscous, semule og bulgurhvete), bygg og rug.
Når du har fått diagnosen, blir du henvist til en klinisk ernæringsfysiolog som vil gi deg informasjon om hva det betyr å følge en glutenfri diett.
Mange vanlige matvarer inneholder gluten, deriblant brød, kaker, kjeks, pizza og kornblandinger. Ferdigretter, supper, sauser og pølser kan også inneholde hvetemel. Du vil som regel måtte slutte å spise havre også, i hvert fall til symptomene er borte. Etter det kan de fleste spise havre, forutsatt at den ikke er blandet med hvete, bygg eller rug.
Ernæringsfysiologen vil gi deg en liste over matvarer som er naturlig glutenfrie. Listen vil inneholde blant annet ris, poteter, polenta, quinoa, hirse, ubehandlet kjøtt, egg, fisk, melk, ost, frukt, grønnsaker, bønner og de fleste yoghurter. Du burde også kunne drikke vin og de fleste sorter brennevin.
Gluten finnes også i matvarer og andre produkter som du kanskje ikke forventer, som for eksempel godteri, salater, dressinger og kosmetikk.
Mange med cøliaki blir anbefalt å ta en multi-vitaminpille daglig, i tillegg til et tilskudd av kalsium og vitamin D. Dels fordi det kan være vanskelig å få alle de næringsstoffene du trenger på en glutenfri diett, og dels fordi det kan være vanskeligere å absorbere næringsstoffer hvis tarmen er skadet.
Du kan få kjøpt mat som er glutenfri i de fleste dagligvarebutikker. Glutenfri mat og matlagingGluten er et protein som finnes i våre vanligste kornslag som hvete, spelt, rug og bygg. Ved glutenallergi eller cøliaki skal du unngå matvarer med gluten.
Hvor kan jeg få mer hjelp?
Norsk cøliakiforening er en frivillig organisasjon som kan gi råd til cøliakipasienter og familiene deres. Mange opplever det som motiverende å møte andre mennesker som mestrer livet med cøliaki.
Prognose
Med glutenfri diett blir de fleste symptomfrie og tarmen vil bli frisk, men det kan variere mellom ulike personer hvor lang tid det tar. Symptomer som kvalme og oppblåsthet kan for noen bli bedre i løpet av noen dager eller uker, men det kan ta måneder eller mer før du føler deg helt fin igjen. Tiden det tar for tilheling av tarmen kan også variere. Normalt går det fortere hos barn.
Det er viktig å holde seg til en glutenfri diett. Inntak av mat som inneholder gluten øker risikoen for ulike helseproblemer, som for eksempel beinskjørhet, en type tarmkreft og autoimmune sykdommer.