Økt forkammerstørrelse i hjertet er forbundet med økt risiko for atrieflimmer. Fysisk aktivitet kan redusere denne risikoen.
Både de som trener mye og de som er hjertesyke kan få forstørrede forkamre i hjertene.
Hos syke øker dette risikoen for å få hjerteflimmer i forkamrene, såkalt atrieflimmer. Atrieflimmer er en uregelmessig hjerterytme som oppstår på grunn av flimring i hjertets forkamre.
Det er usikkert om treningsrelatert forstørrelse av forkamrene øker risikoen for atrieflimmer. Dette ønsket Kim Arne Heitmann og hans kolleger ved UiT Norges arktiske universitet å undersøke nærmere.
Gjennom Tromsøundersøkelsen fulgte de derfor 2.479 voksne menn og kvinner over en periode på 22 år, for å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for atrieflimmer hos personer med normale eller forstørrede forkamre.
Hos de som var regelmessig fysisk aktive, fant vi ingen forskjell i risiko for atrieflimmer, uavhengig av om forkamrene var forstørret eller ei, i følge Heitmann, som er forsker ved Idrettshøgskolen.
Hos de som var ikke var fysisk aktive, så forskerne at de med forstørret forkammer hadde økt risiko for atrieflimmer, mens de med normale forkamre ikke hadde økt risiko.
Aktivitet kan forebygge
Studien viser at fysisk aktivitet muligens kan beskytte mot å få atrieflimmer hos de som har fått økt forkammerstørrelse, i følge Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin ved Idrettshøgskolen.
Løchen forklarer at i utgangspunktet er økt forkammerstørrelse forbundet med økt risiko for atrieflimmer. Men nå viser altså denne studien at personer som er fysisk aktive, har lavere risiko for atrieflimmer enn inaktive personer, dersom de har økt størrelse av hjertets forkamre.
Atrieflimmer er den vanligste årsaken til hjerneslag hos personer over 65 år, og det er derfor viktig å oppdage sykdommen og behandle den for å forebygge hjerneslag. Dersom fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge eller utsette debut av atrieflimmer hos personer som allerede har utviklet forstørret hjerteforkammer, så er dette med trening et meget viktig folkehelsebudskap.
Atrieflimmer kan få alvorlige følger
– I studien vår så vi at deltakere med forstørret forkammer hadde 38 prosent høyere risiko for atrieflimmer enn de med normale forkamre. Men hvis deltakerne med forstørret forkammer var aktive, så reduserte de risikoen med 45 prosent sammenliknet med inaktive, sier Heitmann.
Han forklarer at dette gir dem en like lav risiko som folk med normal forkammerstørrelse.
Atrieflimmer er ikke dødelig og vanligvis heller ikke veldig farlig i seg selv der og da. Men atrieflimmer kan være ubehagelig hos mange som har det, med uregelmessig hjertebank, brystsmerter, tung pust, angst. Noen som har atrieflimmer kjenner ikke at de har det, så plagene varierer.
Atrieflimmer kan ha meget alvorlige følger, som hjerneslag, og det er dette som kan være farlig. Spesielt hvis man har høyt blodtrykk og andre hjertesykdommer eller er over 65 år.
Øker med alderen
Faktorene som øker risikoen for atrieflimmer, er økende alder, fysisk inaktivitet, ubehandlet høyt blodtrykk, overvekt, arv, annen hjertesykdom, diabetes, stress.
Totalt så har tre til fire prosent av hele den voksne befolkningen atrieflimmer, men hos for eksempel 70-åringer så er forekomsten om lag 15 prosent.
Atrieflimmer er noe vanligere hos menn enn hos kvinner.
Også i vår studie så vi at menn hadde høyere risiko for atrieflimmer enn kvinner. Det finnes også noen studier som indikerer at store mengder hard fysisk aktivitet eller utholdenhetstrening kan øke risikoen for atrieflimmer hos menn, men sannsynligvis ikke hos kvinner, men dette er svært usikre tall fordi få studier har undersøkt kvinner, forteller Heitmann.
En årsak til kjønnsforskjeller kan være størrelsesforskjell mellom menn og kvinner, og at menn har større forkamre enn kvinner. Høyde regnes også som en risikofaktor for å få atrieflimmer.
Ikke farlig å trene mye
Heitmann forteller at flere tidligere studier har vist at risikoen for å få atrieflimmer er lavere hos folk som er fysisk aktive, men at store mengder hard fysisk aktivitet eller trening kan øke risikoen.
Studien bekrefter at det er en slags U-formet kurve når det gjelder risiko, hvor den høyeste risikoen er hos inaktive, og den laveste hos moderate aktive. Mens risikoen igjen kan øke litt hos de som er mest aktive.
Men forskerne understreker at det ikke er farlig å trene for mye.
Det er meget gunstig for hjertet å trene, og det gjelder for hele befolkningen. Fysisk aktivitet og trening forebygger ikke bare atrieflimmer, men mange andre hjertesykdommer, slik som angina, hjerteinfarkt og hjertesvikt.
E veldig liten andel av toppidrettsfolk som trener ekstremt intensivt utholdenhet over mange år, har litt økt risiko for å utvikle atrieflimmer. Men atrieflimmer kan behandles, og man kan dessuten trene selv om man skulle få atrieflimmer, så det er ingen grunn til å unngå trening.
Det er mye farligere å være helt inaktiv med tanke på hjertesykdom, ifølge Løchen.
De positive effektene av trening utveier den svært lille risikoen for negative hendelser, og det er godt dokumentert at utholdenhetstrening reduserer risikoen for hjertesykdom og tidlig død. Det er observert at også veldig høye treningsmengder, som over 25 timer med moderat til høy aktivitet i uka reduserer risikoen for tidlig død sammenliknet med inaktive. Det er også observert at over 40 timer moderat til høy aktivitet i uka reduserer risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag sammenliknet med inaktive.
Heitmann sier at til tross for økt risiko for atrieflimmer blant utholdenhetsutøvere, har studier vist at utholdenhetsutøvere har lavere risiko for tidlig død enn den generelle befolkningen.