Rundt 5 til 10 prosent av spedbarn og om lag 1,5 til 3 prosent av 4-åringer har dokumentert matallergi. I en klasse med 25 barn vil kanskje ett barn ha dokumentert allergi til en eller flere matvarer.
Karin C. Lødrup Carlsen, professor dr. med og overlege, Universitetet i Oslo Håvard O. Skjerven, overlege PhD, begge ved Barneavdeling for allergi og lungesykdommer, Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus (OUS).
Barn med matallergi lærer seg å unngå matvaren, fordi maten kan utløse alt fra milde til livstruende reaksjoner. Det er ikke enkelt for et barn å ikke tåle det samme som andre, og å være redd for at mat kan være farlig.
Den beste, enkleste og billigste løsningen, er å unngå at matallergi utvikles. Dette har PreventADALL studien vist er mulig.
Hva er matallergi?
Immunsystemet er rigget for å håndtere alt som kommer inn i kroppen, og reagere på «farlige» inntrengere med tilpassede immunologiske reaksjoner. Matallergi er en kroppslig reaksjon på typisk proteiner i matvaren, som da kalles allergener. Klassisk matallergi skyldes antistoffer av typen immunglobulin E (s-IgE) rettet mot allergenet.
Funn av s-IgE mot allergener kalles allergisk sensibilisering og påvises ved blodprøver (s-IgE) og ved prikktest i huden til allergenet. Når barnet får i seg allergenet fanges dette opp av s-IgE som utløser den allergiske responsen. Reaksjonen oppstår vanligvis akutt innen minutter til et par timer etter inntak og kan variere fra lett munnkløe eller elveblest, oppkast og magesmerter til pustebesvær og påvirket sirkulasjon; anafylaksi (ofte kalt «allergisjokk»).
Det finnes også andre typer mat-intoleranse, som cøliaki med antistoffer mot gluten, intoleranse for kumelkproteiner som er typisk i spedbarnsperioden, og andre sjeldnere former for intoleranse. Denne bloggen handler først og fremst om klassisk IgE-mediert allergi.
Matallergi forutsetter at matvaren som barnet er sensibilisert for utløser en klinisk reaksjon. Det å være sensibilisert til en matvare i seg selv ikke er det samme som allergi. Mange har antistoffer mot ulike matvarer uten å reagere, og er følgelig ikke allergiske.
Toleranse er på sett og vis det motsatte av matallergi, der immunsystemet oppfatter matvaren som «ikke farlig», og matvaren kan spises uten risiko for reaksjoner.
En provokasjonsundersøkelse er gullstandard for å diagnostisere matallergi.
Dette gjøres ved at barnet starter med en svært liten dose av matvaren, og får gjentatte og økende doser inntil testen stoppes på grunn av reaksjoner (positiv test) eller fordi en maks-dose av matvaren ikke har gitt reaksjoner.
Slike undersøkelser gjøres vanligvis på en spesialisert sykehusavdeling, da risiko for alvorlige reaksjoner kan være høy.
Forebygging av matallergi
Allerede ved 3 måneders alder er rundt 7% av barn sensibiliserte for matallergener, spesielt mot egg og melk, selv om ikke alle vil være allergiske. Risikoen for matallergi øker dersom barnet har eksem eller foreldrene har atopisk sykdom (eksem, astma eller høysnue).
Barn uten slik risiko kan også utvikle matallergi. Forebygging av matallergi bør derfor gjelde alle barn, så lenge tiltakene er trygge og enkle å gjennomføre.
Allergener generelt, også matallergener finnes både på overflater og i luften og kan feste seg til klær, møbler og kosedyr. Slik kan matallergener komme inn i kroppen både via munnen, luftveiene eller hud dersom hudbarrieren er redusert, typisk ved atopisk eksem.
Tarmsystemet er rigget slik at immunsystemet skal kjenne igjen mat som «ikke farlig», der gradvis tilvenning fører til en naturlig toleranse for maten.
I Norge anbefaler Helsedirektoratet: Morsmelk er den naturlige og den beste maten for spedbarn. Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge mor trives med ammingen, er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk de første seks månedene1.
Tidspunkt for introduksjon av matvarer
Amming er svært bra for barnet, det er det ingen uenighet om. Men fra 2015 har det publisert flere studier som peker på at tidlig, fremfor utsatt introduksjon av matvarer kan forebygge matallergi.
Den første studien som viste dette prinsippet i 2015, var «Learning about peanut allergy» (LEAP) studien fra Storbritannia2. Rundt 640 barn med alvorlig eksem og/eller egg-allergi mellom 4 og 11 måneders alder ble tilfeldig trukket til å enten unngå peanøtter helt til 5 års alder, eller spise peanøttprodukter daglig i samme periode.
Resultatene var oppsiktsvekkende, med 70-80% redusert risiko for peanøttallergi ved 5 år ved å gi peanøtt regelmessig fra spedbarnsperioden. Denne (LEAP) studien alene førte til endrede retningslinjer i flere land, der barn med høy risiko for peanøttallergi (alvorlig eksem/eggallergi) ble anbefalt å introdusere peanøttprodukter i første leveår.
Tilsvarende er det i noen mindre studier funnet lavere risiko for eggallergi ved tidlig sammenlignet med utsatt introduksjon av egg, for barn av foreldre med allergisk sykdom.
I 2016 kom de første resultatene etter at flere ulike matvarer ble gitt fra 3 måneders alder til barn uten spesiell allergirisiko3. I denne Britiske Enquiring about tolerance (EAT) studien ble 1303 3-måneder fullammende barn tilfeldig trukket ut til å spise minimum en viss mengde av egg, melk, peanøtt, soya, hvete og hvit fisk regelmessig i to år eller følge vanlige retningslinjer for spedbarnsernæring.
Om lag 34% av deltagerne gjennomført tiltakene i tråd med anbefalingene. Forskerne fant ikke statistisk signifikant redusert matallergi når alle barna inngikk i analysene, mens det ble funnet redusert allergi til peanøtt og egg mellom 1 og 3 års alder i gruppen som hadde fått de anbefalte mengdene.
Forskerne konkluderte med at selv om tidlig introduksjon av alle matvaren ikke hadde en overbevisende forebyggende effekt, så kunne tidlig introduksjon og tilstrekkelig mengde og hyppighet av peanøtt og egg i kosten redusere allergi mot disse matvarene.
PreventADALLstudien
Nå i 2022 viser PreventADALL (Preventing Atopic Dermatitis and ALLergies in children)- studien at risiko for allergi mot peanøtt, melk, hvete og egg ved 3 år reduseres med 60% ved å starte introduksjon av disse matvarene mellom 3 og 4 måneders alder4. I gruppen som ikke ble trukket ut til tidlig matintroduksjon hadde 2.3% allergi mot en eller flere av disse matvarene, mens tilsvarende var 1.1% hos barna som startet introduksjon ved 3 måneder.
Effekten var størst for peanøtt, der 2% av barna i gruppen som fulgte vanlige råd var allergiske mot peanøtt hos, mot 0.7% med tidlig peanøtt introduksjon. Ingen av barna var allergiske til hvete.
Studien tyder på at for hvert 63. barn som starter tidlig introduksjon, vil ett barn unngå å ha allergi til disse matvarene ved 3 års alder. For hele Norge tilsvarer dette ca 1000 barn per årskull.
Regelmessig oljebad/ansiktskrem fra 2 ukers alder reduserte ikke risikoen for matallergi ved 3 år.
PreventADALL studien startet i desember 2014 med de to hovedformålene å undersøke om det er mulig å forebygge allergiske sykdommer, og å identifisere faktorer tidlig i livet som kan bidra til utvikling av ikke-smittsomme folkesykdommer5. Fra desember 2014 ble 2397 barn (uavhengig av allergirisiko) og deres mødre rekruttert ved sykehusene i Oslo, Østfold og Stockholm i forbindelse med rutine ultralydundersøkelse ved 18 uker svangerskap.
Tanken var at tidlig og regelmessig bruk av fuktighetskremer/oljebad reduserer risiko for atopisk eksem og derigjennom forebygger matallergi, at tidlig introduksjon av mat øker sannsynligheten for toleranse fremfor allergi til matvarene, mens begge tiltakene vil være særlig effektive for å redusere matallergi.
Ved fødselen ble derfor barna trukket tilfeldig til en av fire grupper; oljebad/ansiktskrem minst 5 dager pr uke fra 2 uker til 9 måneders alder, introduksjon av peanøtt, kumelk, hvete og egg fra 3- 4 måneders alder, ingen av tiltakene eller begge tiltakene.
Matintroduksjonsgruppen ble bedt om å gi barnet minimum smak av hver av matvarene 4 dager per uke frem til minst 6 måneders alder, og helst fortsette med matvarene som regelmessig del av kostholdet. Smak kunne gis ved at barnet sugde på mors finger dyppet i peanøttsmør og eggerøre og valgfrie måter å innta melk og hvete.
Matallergi ble dokumentert med matprovokasjon så sant dette var mulig, basert på forhåndsbestemte kriterier og vurdert av en ekspertgruppe.
Tidlig introduksjon påvirket ikke ammingen, der cirka 95% ammet ved 3 måneder og rundt 85% i alle gruppene ammet også ved 6 måneder. Vi observerte heller ingen økt risiko for allergiske reaksjoner ved tidlig introduksjon, i likhet med både LEAP og EAT studiene. Det ser derfor ut til at tidlig introduksjon av matvarer er trygt, effektivt og reduserer ikke amming.
Hva bør foreldre velge med hensyn til spedbarnsernæring?
Internasjonale anbefalinger publisert i 2020 anbefaler at alle barn, uansett risiko bør få introdusert egg i kosten mellom 4 og 6 måneders alder, og at barn med økt risiko for allergi bør starte i samme periode med peanøtt-produkter tilpasset barnets alder6.
De nye resultatene fra PreventADALL styrker evidensen og tendensene fra tidligere studier7, og viser at regelmessig inntak av selv små mengder av allergene matvarer fra 3-4 måneders alder er en effektiv og trygg måte å forebygge matallergi.
Per i dag kan det se ut som om effekten er spesifikk for den enkelte matvaren, altså at tidlig egg reduserer risiko for eggallergi, og tilsvarende med peanøtt og melk. Om dette kan overføres til også andre matvarer, særlig nøtter, har ikke vært undersøkt, men er teoretisk sannsynlig.
Det er ikke klart om introduksjon ved 3 måneder er bedre enn ved 4 måneder, og heller ikke klart hvor lenge barna bør få matvarene regelmessig. Men det er vist at det er bedre å stare tidligere enn senere, og å inkludere matvarene som en del av barnets normale kosthold fremfor å stoppe med matvaren i tidlig barndom.
Ut fra det vi vet i dag er det ikke hverken nødvendig eller fornuftig å undersøke for allergi før maten introduseres i tidlig spedbarnsalder.
Funnene fra PreventADALL, sammenstilt med resultater fra øvrige studier de siste årene, tyder på at introduksjon av allergene matvarer i spedbarnskosten fra 3-4 måneder er bedre for å forebygge matallergi enn å utsette/unngå matvarene.