Hver tredje toppidrettsutøver lider av en ukjent diagnose som gir dem pustebesvær når de anstrenger seg. Nå kan bergensk forskningsinnsats ha sørget for at de endelig får riktig behandling.
Dette betyr veldig mye for både idrettsutøvere og andre. Mange blir nemlig misforstått og feilbehandlet, sier forsker Hege Clemm ved Klinisk institutt 2 på Universitetet i bergen (UiB).
Hun er leder for Bergen ILO group. Gruppen har jobbet med luftveisdiagnosen ILO og søsterdiagnosen EILO i over tjue år.
Strupen snevrer seg inn
EILO er den anstrengelsesutløste versjonen av ILO. Den innebærer at strupen snevrer seg inn ved stor anstrengelse. Det oppleves som om du ikke får til å puste inn, noe som fører til pustebesvær – og ofte panikk – hos utøverne.
Har du astma, så har du problemer med å puste ut. Med EILO har du problemer med å puste inn. Likevel er det mange leger som ikke vet at pasienter har EILO og behandler dem for astma i stedet.
EILO kan ramme hvem som helst, men idrettsutøvere er mest utsatt. Så mange som en tredjedel av alle utøvere internasjonalt kan ha lidelsen:
– Idrettsutøvere pusher kroppen mer enn andre, noe som kan forklare at lidelsen utløses i denne gruppen, forklarer Clemm.
IOC-retningslinjer
Hun har nå deltatt i en internasjonal ekspertgruppe som har jobbet med å lage nye retningslinjer for behandling av ikke-infeksiøse luftveisproblemer. Det har ekspertene gjort for den Internasjonale olympiske komité (IOC).
Arbeidet har resultert i en artikkel som er publisert i det sportsmedisinske tidsskriftet British Journal of Sports Medicine.
I de nye retningslinjene tar EILO så mye som en tredjedel av plassen. Sist gang retningslinjene ble laget, for tolv år siden, var ikke lidelsen nevnt med et ord.
Utrolig gøy
Ekspertgruppen har sett på forskning på luftveissykdommer over hele verden. Bergen ILO groups forskning på EILO utgjør en viktig del av dette forskningsmaterialet.
– Det er utrolig gøy. Vi har forsket på dette i to tiår, og det er vanskelig å få gjennomslag. Nå har vi fått det i sportens øverste organisasjon, IOC, sier Clemm begeistret.
Bergen ILO group forsker på behandling av tilstanden. Gruppen er blant annet i gang med flere studier.
Filmer og viser
En behandling som ser ut til å fungere bra, er såkalt biofeedback. Det innebærer å filme fra innsiden hvordan strupen beveger seg. Etter at utøveren har løpt på tredemølle, vises strupens bevegelser på skjermen, og utøveren både vises og forklares hvordan strupen åpnes og lukkes.
Bare det å være bevisst på hvordan strupebåndet oppfører seg kan nemlig hjelpe. Ifølge Hege Clemm er noe av problemet at den som får et EILO-anfall, kan gjøre tiltak som virker stikk motsatt av hensikten.
Et eksempel er at den som ikke klarer å puste inn, prøver enda hardere å dra inn luft. Det stresser strupen enda mer og tilstanden forverres. det er bedre å fokusere på det å puste ut. Det er noe som pasientene ved klinikken øver på.
Det finnes også andre teknikker for behandling, som muskeltrening og koordinering av strupen, logopediøvelser og i enkelte tilfeller kirurgi. De er alle beskrevet i de nye retningslinjene.
Store mørketall
Det er ikke bare idrettsfolk som rammes av EILO. De aller fleste som kommer for å få hjelp, er ikke idrettsutøvere, men «vanlige folk».
Hvem som helst kan rammes av lidelsen, som kan føre til at de ikke er så aktive som de selv vil. Det enkleste tiltaket for å unngå EILO-anfall er tross alt å la være å sette seg selv i situasjoner som utløser dem.
Clemm tror derfor at mørketallene for lidelsen er store. Hun tror at mange unge og lovende idrettsutøvere legger idretten på hylla fordi de har anfall og ikke får den oppfølgingen de har behov for.
EILO ble formelt sett en offisiell diagnose i fjor. Likevel mener Clemm at det er en viktig synliggjøring av lidelsen at den nå er innlemmet i retningslinjene fra IOC.
EILO er fortsatt ikke godt nok kjent. Flere utøvere og pasienter sliter faktisk med å få god nok hjelp og forståelse for pusteproblemet sitt. Derfor er det viktig at dette kommer inn i standardiserte retningslinjer fordi det fører til at flere blir behandlet på best mulig måte