Foto; Erik Karits, unsplash
I verste fall kan de true folkehelsa, men foreløpig er det ingen grunn til uro.
Da forskerne undersøkte jordprøver fra importerte planteprodukter i 2021 og 2022, fant de henholdsvis ett og to eksemplarer av skogflått.
Arten finnes i hele Norge, og den kan være bærer av sykdomsfremkallende mikroorganismer. De kan blant annet gi sykdommene skogflåttencefalitt og lyme borreliose hos mennesker.
– Vanligvis er vi mest opptatt av arter som ikke finnes i norsk natur fordi fremmede arter er en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden. Selv om skogflått allerede lever i Norge, kan blindpassasjerer av arten fra andre land ta med seg sykdommer vi ikke har fra før.
Det forklarer forsker Marie Davey i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Flått med ulike egenskaper
Skogflått som kommer til Norge med planter fra andre land, kan ha andre genotyper enn lokal skogflått.
Genotyper er den informasjonen som ligger i arvematerialet, DNA-et, til individet. Forskerne ser ofte et geografisk mønster i disse variasjonene i karaktertrekk.
De kan gi egenskaper som gjør at flåtten for eksempel fester seg lettere på folk, øker risikoen for å overføre smitte av sykdom eller påvirker hvordan flåtten overlever under forskjellige forhold.
Nettopp folkehelse gjør det særlig relevant å oppdage skogflått som kommer som blindpassasjerer. En del flåttbårne sykdommer som fins i resten av Europa, er ennå ikke kjent fra Norge. Det gjelder blant annet rickettsioser, også kjent som flekkfeber.
– Skogflåtten vi fant i planteproduktene, vil bli testet for flåttbårne sykdommer. Import av planter med flått øker faren for at nye sykdommer kommer til Norge, men det er neppe noe stort problem per i dag, sier Davey.
Det er mer usikkert hvordan det blir i framtiden. Klimaendringene gjør at temperaturen stiger. Derfor forventer forskerne at flåtten sprer seg nordover i landet.
Nødvendig å overvåke
– Per nå er det nok å overvåke utviklingen. Men funnene av flått viser at det er viktig å avdekke hva slags organismer som kan komme til landet via planter vi importerer. Det påvirker ikke bare naturen, men også helsa vår, forteller Davey.
Hun sier videre at de gir myndighetene beskjed hvis de oppdager at import av planter er et problem med tanke på flåttbårne sykdommer.
Forskerne kan også gjøre helsevesenet oppmerksom på at funn av sykdom som ikke tidligere er påvist i Norge, faktisk kan ha kommet til landet gjennom importerte arter.
Det kan gjøre det enklere for leger å stille diagnose på pasienter som ikke har vært i de landene hvor de aktuelle sykdommene allerede forekommer.
Flått reiser med fugler
Planteimport er ikke den eneste mulige spredningsveien for flåttbårne sykdommer. Trekkfugler kan også ha med skogflått som blindpassasjerer.
En undersøkelse av trekkfugler i Sør-Norge viste at 17 prosent hadde skogflått på seg. Åtte prosent av flåtten var smittet av mikroorganismer som forårsaker flåttbårne infeksjoner.
Om skogflått
- Skogflått (Ixodes ricinus) er regnet som den verste smittesprederen blant blodsugerne i de nordlige delene av Europa.
- Flått er nært beslektet med vanlig midd og tilhører edderkoppdyrene. Flått er altså ikke et insekt.
- De lever utelukkende av å suge blod fra pattedyr, fugler eller reptiler. De kan derfor være bærere av en rekke ulike bakterier, virus og parasitter. De kan gi flåttbåren sykdom hos både mennesker og dyr.
Referanse
- institutt for naturforskning (NINA)