Nordiske forskere har undersøkt hvilke yrkesgrupper som oftest rammes av føflekkreft. Høyest risiko fant de blant tannleger.
I den nye undersøkelsen analyserte forskerne data fra den store nordiske kreftstudien NOCCA (Nordic Occupational Cancer Study).
De fant at det var høyere risiko for å få føflekkreft for ansatte med innendørs arbeid.
Samtidig hadde menn og kvinner med utendørs arbeid en lavere risiko for føflekkreft enn resten av befolkningen.
Solforbrenning øker risikoen
Siden eksponering for ultrafiolette stråler fra sola er en risikofaktor for føflekkreft, ville nok flere tenke at det er mennesker i utendørs yrker som er mest utsatt for denne kreftformen.
Men forskningen viser altså noe annet.
Vi ser at bønder, gartnere og skogsarbeidere har lavere risiko for føflekkreft enn befolkningen ellers, selv om de jobber ute. Dette kan ha sammenheng med at utendørs arbeidere i Norden stort sett dekker til huden når de jobber ute, forklarer forsker Jose Hernán Alfonso ved STAMI.
Det er overdreven soling og solforbrenninger spesielt i barneårene og eksponering for kortere perioder med intenst sollys i helger og ferier som ser ut til å være forbundet med økt risiko for denne kreftformen.
For eksempel har fem eller flere alvorlige solforbrenninger i barndommen eller ungdomsårene vært assosiert med en dobbelt økt risiko for føflekkreft, påpeker forskeren.
Høyere risiko i akademiske yrker
Videre fant forskerne at høy sosioøkonomisk status var forbundet med en større risiko for føflekkreft.
Forklaringen kan ifølge forskeren være at yrkesgruppene med høy utdanning og/eller høy inntekt som arbeider innendørs, tidligere hadde større muligheter enn andre for å være mye ute i sterk sol på fritiden.
Vi fant økt risiko for føflekkreft og annen hudkreft blant tannleger, leger og ansatte i akademiske yrker, sier Alfonso.
Studien viser at tannlege er det yrket med aller høyest risiko.
Tidligere studier har sett på om tannlegerøntgen og arbeidsbelysning kunne forklare de økte risikoene, men det har ikke blitt bekreftet, opplyser Alfonso.
Brannmenn, politi, transportarbeidere og militæransatte er også høyt oppe på listen over yrkesgruppene som er aller mest utsatt for føflekkreft.
Forskerne ser det som sannsynlig at hudopptak av kreftfremkallende stoffer og perioder med utendørs arbeid med potensiell eksponering for UV-stråling kan bidra til økt risiko for føflekkreft innen disse yrkene.
Men vi vet ikke sikkert om UV-stråling alene forklarer dette eller om det er hudeksponering for kreftfremkallende stoffer i jobbsituasjonen i kombinasjon med sollys som øker risikoen, sier forskeren.
Gir mer kunnskap om forebyggende innsats
Han forteller at dette er den største befolkningsstudien med lengst oppfølgingstid som har beregnet risiko for føflekkreft blant ulike yrkesgrupper.
Funnene fra denne studien kan bidra til mer økt forebyggende innsats i yrkesgrupper med høy risiko for føflekkreft. Sammenheng mellom yrke og risiko for føflekkreft kan også bidra til at diagnosen kan bli godkjent som yrkessykdom i flere land enn de fem den er godkjent i nå.
Formålet til NOCCA-satsingen er å oppdatere, forbedre og utvide eksisterende analyser og yrkesspesifikke risikoer. Samtidig skal en beregne nye risikoer for krefttyper som ikke har vært undersøkt tidligere, sier Karl-Christian Nordby, direktør i STAMIs avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi.
Føflekkreft har vært studert i både svenske og finske yrkesgrupper. Forskningen fra STAMI styrker betydningen av å ha god og oppdatert kunnskap om arbeidsrelatert eksponering i relevante yrkesgrupper.
Om føflekkreft
Føflekkreft, også kalt melanom, er den mest alvorlig formen for hudkreft.
I de nordiske landene har forekomsten føflekkreft firedoblet seg i løpet av de siste 60 årene. På verdensbasis er Norge rett bak Australia i verdenstoppen med flest diagnoser i forhold til folketall. I 2019 ble det registrert 2.330 nye tilfeller av føflekkreft i Norge.
Føflekkreft oppstår når normale pigmentceller endres til kreftceller.
Krefttypen kan oppstå i både nye og gamle føflekker overalt på kroppen. Føflekkreft oppstår i de aller fleste tilfeller i hud, men kan også oppstå i slimhinner (nese-, bihule-, munnhule-, kjønnsorgan- og tarmslimhinne), i øye, under negler og i lymfeknuter.
Studien i denne artikkelen tar bare for seg melanom i hud.
Kilde:
Kreftforeningen
Jose Hernán Alfonso mfl.: Occupation and cutaneous melanoma: a 45‐year historical cohort study of 14·9 million people in five Nordic countries. British Journal of Dermatology, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1111/bjd.19379