Dårlig søvn, smerter og depresjon er koblet til økt risiko for fatigue.
I Norge, og i flere andre land, er det en økende mangel på kvalifisert helsepersonell. I rapporten «Health and care workforce in Europe: time to act» beskriver Verdens helseorganisasjon (WHO) krisen som en tikkende bombe.
I møte med denne krisen er det viktig å utforske hvilke faktorer som påvirker sykepleierne og deres arbeidskapasitet. Både for deres egen helse sin skyld og for å sikre et godt helsetilbud.
Det sier forsker Stand Hiestand ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB).
Har fulgt en gruppe sykepleiere fra 2008
Hun har undersøkt hvilke faktorer som er knyttet til det å oppleve symptomer på fatigue, også kjent som utmattelse. Hvordan påvirker søvn, smerter, den mentale helsen og arbeidslivsrelaterte forhold risikoen for fatigue?
I studien har forskere fulgt en gruppe sykepleiere fra 2008. De har blant annet fått spørsmål om skiftarbeid, søvn og helse (SUSHH). Hiestand sin forskning er basert på et spørreskjema som deltagerne svarte på i 2018.
Til sammen deltok 1.335 sykepleiere fra hele landet. De fleste av dem var fra Vestlandet.
Depresjon, smerter og søvnmangel ga økt risiko
Fatigue eller utmattelse er kjennetegnet av opplevelsen at man ikke har mental og/eller fysisk kapasitet til å gjøre de tingene som man vanligvis ville ha klart, eller som kreves av deg i hverdagen.
Hjernetåke kan være et typisk symptom.
I undersøkelsen har Hiestand sett spesielt på de som i gjennomsnitt har kjent på det som kalles «excessive fatigue» eller uttalt utmattelse, i løpet av en måned.
Totalt var det en tredjedel da som rapporterte om dette. I den generelle befolkningen er det om lag en femtedel som rapporterer om det samme ifølge studier fra 2005.
Hiestand har sammenlignet med en rekke faktorer, som hvor mange vakter de jobber, hvor lang hviletid de har mellom vaktene, nattarbeid, hvordan de sover, hvordan de opplever sin mentale helse og om de har smerter.
– Vi fant at søvnmangel, definert som mindre enn seks timer søvn i døgnet, insomni eller «skiftarbeidslidelse», smerter og depresjon og angst var relatert til en høyere risiko for å rapportere om fatigue, sier forskeren.
Ingen umiddelbar kobling
Skiftarbeidslidelse er en type søvnforstyrrelse kjennetegnet blant annet av innsovningsvansker og urolig søvn.
Noe overraskende fant ikke forskerne en kobling mellom andre typiske arbeidslivsfaktorer, som antall vakter med kort hviletid imellom og nattarbeid og risiko for fatigue.
Hiestand tror at det kan ha sammenheng med at skiftarbeid påvirker mennesker ulikt. Enkelte tåler bedre enn andre å få døgnrytmen sin forstyrret. Sykepleierne som deltok i denne studien, hadde vært i yrket i over ti år.
På dette tidspunktet i yrkeskarrieren kan de sykepleierne som ikke tåler mange mange vakter med kort hviletid imellom, ha forsøkt å unngå dem. Det kan innebære at det i studien er en overvekt av sykepleierne som svarer at de har mange av slike vakter, men ikke blir påvirket av dem:
– Dette kan gi et falskt inntrykk av at antall vakter med kort hviletid imellom ikke påvirker risikoen for fatigue, foreslår Hiestand.
Viktig med forebygging og behandling
I sin undersøkelse har ikke Hiestand sett på om utmattelsen har ført til sykemelding blant sykepleieren. En tidligere studie gjort på den samme gruppen sykepleiere i 2013 viser imidlertid en sammenheng mellom fatigue og risiko for sykefravær.
Selv om forskeren ikke fant en direkte sammenheng mellom arbeidslivsrelaterte forhold og fatigue hos sykepleierne, mener Hiestand det er en del som kan gjøres for å forebygge dette hos sykepleiere:
Man må ha mer søkelys på det psykososiale og forekomsten av smerter og søvnmangel hos sykepleiere, samt forebygge og behandle dette, sier hun.
Referanser:
UNIVERSITETET I BERGEN
Stand Hiestand mfl.: Associations between excessive fatigue and pain, sleep, mental-health and work factors in Norwegian nurses. Plos One, 2023. Doi.org/10.1371/journal.pone.0282734
Anners Lerdal mfl.: Fatigue in the general population: A translation and test of the psychometric properties of the Norwegian version of the fatigue severity scale. Scandinavian Journal of Public Health, 2005. Sammendrag. Doi:10.1080/14034940410028406
Corné A.M. Roelen mfl.: Physical and mental fatigue as predictors of sickness absence among Norwegian nurses. Research in Nursing & Health, 2013. Sammendrag. Doi.org/10.1002/nur.21558