Photo by Abigail Keenan on Unsplash
Noen av disse faktorene kan vi til en viss grad påvirke gjennom egne valg.
En norsk studie avslører at flere livsstilsfaktorer ikke var godt kjent blant folk som risikofaktorer for demens.
Få kjenner til at hjertesykdom, hørselstap, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes og overvekt gir risiko for utviklingen av demens senere i livet.
Og noen av disse faktorene kan vi til en viss grad påvirke gjennom egne valg.
For mer informasjon om: Heartstart FRx
Vil bidra til bedre folkehelsetiltak
Målet med prosjektet var å få mer kunnskap om hvordan en kan forebygge demens og bidra til en friskere alderdom, sier prosjektleder Grete Kjelvik i Nasjonalt senter for Aldring og helse.
Selv om man opparbeider seg gode levevaner, betyr ikke det at man med sikkerhet kan unngå demens, men det kan bidra i en positiv retning.
Kjelvik mener økt kunnskap i befolkningen vil gjøre det lettere å ta gode valg.
Vi kan lage oss vaner, som gjør stor forskjell for hvordan alderdommen vår blir. Vi håper funnene kan hjelpe i arbeidet med forebyggende folkehelsetiltak.
Det er kommunene som skal legge til rette for at vi skal kunne velge gode levevaner, med tanke på god helse i eldre år.
Det er derfor viktig at de som har ansvar for forebyggende folkehelsetiltak i kommunene, vet hva folk trenger å lære mer om, sier Kjelvik.
For mer informasjon om: Mini Anne
Flere ønsker mer kunnskap
I undersøkelsen svarte hele 76 prosent at de ønsket mer informasjon om hvordan de kan forebygge demens. Men det skal mer enn kunnskap til for å endre vaner.
Så selv om kunnskap om risikofaktorer er viktig for å kunne endre livsstil, må man også ha motivasjonen til å gjøre noe, sier Kjelvik.
Hun mener de med ansvar for forebyggende folkehelsetiltak bør jobbe for å motivere folk til å ta håndterbare grep på grunnlag av den nye kunnskapen de får.
For mer informasjon om: HLR brett
Forebygging, risikofaktorer og informasjon
I kampen mot demens er trolig forebygging det viktigste vi kan gjøre, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Men for å kunne gjøre noe med egen risiko må man først kjenne risikofaktorene.
For noen vil dette være til inspirasjon og en støtte til å endre helseatferd, men andre kan oppleve informasjon om risikofaktorer som skremmende. I tillegg kan noen oppleve håpløshet og økt angst hvis en ikke greier å gjøre noe med risikofaktorene.
Forskeren understreker at for mange risikofaktorer som oppstår midt i livet med demens sent i livet som endepunkt, vil vi neppe noen gang få definitiv kunnskap om effekt av tiltak.
Han tror det vil kreve store studier med svært lang oppfølgingstid, noe som trolig ikke er gjennomførbart – praktisk, etisk eller ressursmessig.
Vi må derfor gi råd basert på at det finnes en sammenheng mellom risikofaktoren og demens, og at det er sannsynlig at vi ved å fjerne eller bedre faktoren minsker risikoen.
Det kan for eksempel være ved å bruke høreapparat for å bedre hørselen eller ved å unngå vedvarende høyt blodsukker eller episoder med svært lavt blodsukker ved diabetes type 1 og 2.
I ytterste konsekvens kan informasjon om risikofaktorer for demens bidra til sykeliggjøring og stigmatisering.
Derfor er det viktig at informasjonen er balansert og hensynsfull, sier han.
Referanse:
Nasjonalt senter for aldring og helse
Grete Kjelvik mfl.: Public knowledge about dementia risk reduction in Norway. BMC Public Health, 2022. Doi.org/10.1186/s12889-022-14433-w