En fersk studie viser at medisiner mot virus reduserer tap av insulin hos barn med diabetes type 1. Resultatet gir håp om at det er mulig å bremse og kanskje etter hvert forebygge sykdommen.
Ved diabetes type 1 slutter bukspyttkjertelen gradvis å produsere det livsviktige hormonet insulin. Hormonet regulerer kroppens blodsukkernivå. Dette trenger du for å omsette sukker til energi i kroppen.
Når produksjonen av insulin blir for lav, blir du helt avhengig av å tilføre insulin til kroppen selv, resten av livet.
Det er cirka 28.000 personer med diabetes type 1 i Norge i dag. Cirka 3.500 av disse er barn og unge.
For mer informasjon om: Little Baby QCPR – 4 pakning
Antivirusmedisin reduserer tap av insulin
Forskere har nå vist at det er mulig å redusere noe av tapet av insulinproduksjonen i kroppen. Dette har de funnet ut ved å gi antivirus-medisiner til barn og unge med nyoppdaget diabetes type 1.
Funnet viser at virus bidrar til å utløse diabetes type 1 hos barn, forteller Knut Dahl-Jørgensen.
Han er overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor emeritus ved Universitetet i Oslo (UiO). Det er han som har ledet arbeidet med studien.
Dette betyr at det kan være mulig å behandle og bremse diabetes type 1 med medisiner mot virus. Kanskje etter hvert også å forebygge sykdommen.
For mer informasjon om: Heartstart FRx
Et helt ny måte å kunne behandle diabetes type 1
Dette er et helt nytt behandlingskonsept for diabetes type 1. Dette er det ingen i verden som har vist før oss. Det er veldig spennende, sier overlege Lars Krogvold ved OUS.
Studien er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Medicine.
Enteroviruset i bukspyttkjertelen
Forskerne har tidligere vist at det er en mulig sammenheng mellom diabetes type 1 og virus.
De oppdaget at pasienter med diabetes type 1 hadde en kronisk virusinfeksjon i bukspyttkjertelen. Det er som nevnt i bukspyttkjertelen at insulin produseres.
Vi har tidligere vist at det er en bestemt gruppe virus kalt enterovirus hos pasienter som nylig var diagnostisert med diabetes 1. Vi fant enterovirus i bukspyttkjertelen hos alle pasientene vi undersøkte, forteller Dahl-Jørgensen.
Enterovirus er svært vanlige virus. Det kan gi oss både luftveisinfeksjoner og omgangssyke.
For mer informasjon om: Vann- og støtsikker koffert.
Cellene som produserer insulin, dør
Men enterovirus hører ikke vanligvis hjemme i bukspyttkjertelen. Hvordan havner de i bukspyttkjertelen og hvordan kan de forårsake diabetes 1?
Forskerne tror at noen personer er mer sårbare for infeksjoner med enterovirus enn andre. De har de siste ti årene studert vevsprøver fra bukspyttkjertelen i internasjonale laboratorier.
Vi har beskrevet en kjede av forskjellige mekanismer som vi mener er utløst av virusinfeksjonen, og som ødelegger cellene, forklarer Dahl-Jørgensen og fortsetter:
Enteroviruset lager en saktegående, kronisk infeksjon i bukspyttkjertelen. Immunforsvaret reagerer med å angripe cellene for å ta viruset. Da dør cellene som sørger for det livsviktige hormonet insulin.
For mer informasjon om: Lille Anne 6 pakning
Pasienter fikk enten antivirusmedisiner eller placebo
Forskerne ville undersøke sammenhengen mellom enterovirus og diabetes 1 nærmere. De ønsket å se hvilken effekt behandling med medisiner mot virus ville ha på produksjonen av insulin hos barn og unge med nyoppstått diabetes type 1.
De gjorde en studie hvor 96 barn i alderen 6–16 år med nyoppdaget diabetes 1 tilfeldig ble delt opp i to like store grupper.
Den ene gruppen fikk behandling med to antivirusmedisiner, pleconaril og ribavirin, i et halvt år. Den andre gruppen fikk placebo. Det vil si en behandling uten noe aktivt innhold.
Pasientene startet med behandlingen rett etter at de hadde fått diagnosen.
Så sammenlignet forskerne de to gruppene.
For mer informasjon om: Resusci Anne QCPR AED
Høyere nivå av insulin hos pasientene som fikk medisin
Etter ett år testet forskerne hvor mye insulin pasientene produserte.
Nivået av egenprodusert insulin i kroppen viste seg å være høyere i gruppen som hadde fått antivirusmedisinene enn i gruppen som hadde fått placebo, sier Dahl-Jørgensen.
Det betyr at behandlingen bremser utviklingen av sykdommen.
Hvorfor er det viktig å bevare insulinproduksjonen?
Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom som det ikke finnes noen kur mot. Den er krevende både for pasienter og for behandlere.
Sykdommen kan føre til komplikasjoner på sikt. Det kan gi blindhet, amputasjoner, nyresvikt og hjerteinfarkt. Unge som får diabetes type 1, har også ti år kortere forventet levetid.
Hvis vi klarer å stoppe viruset før det ødelegger alle cellene som produserer insulin, vil det være veldig viktig, i følge professoren.
Da vil pasientene få en mye lettere sykdom å leve med. De vil få et jevnere og lavere blodsukker og kanskje også få færre alvorlige komplikasjoner på sikt, legger han til.
For mer informasjon om: PERSONLIG SIKKERHETSPAKKE 2
Forskerne håper å kunne forebygge diabetes type 1
Forskerne ønsker nå å teste ut om antivirusmedisin kan virke enda bedre om de kombineres med medisiner som hemmer betennelsen og styrker de cellene som produserer insulin.
Flere studier er nødvendig for å bekrefte disse resultatene og optimalisere behandlingen. Vi har også stor tro på at en kombinasjonsbehandling med ulike medikamenter vil ha enda større effekt, sier Lars Krogvold.
– På sikt er målet å bidra til å stoppe diabetes type 1, legger han til.
For mer informasjon om: Førstehjelpstips for deg med barn i huset
Håper på en vaksine
I tillegg vil de gå videre med forskningen og teste om antivirusmedisin også kan virke på et tidligere stadium i sykdomsprosessen. Kanskje kan det forebygge at folk med prediabetes får sykdommen?
Prediabetes er uten symptomer, men kan oppdages ved å måle spesielle antistoffer i blodet, forklarer Krogvold.
På sikt håper forskerne det vil være mulig å vaksinere barn mot diabetes type 1.
Samarbeidspartnerne deres i Finland har nå utviklet en proteinbasert vaksine mot enterovirus. Denne vaksinen skal nå prøves ut for å se om den kan forebygge diabetes type 1.
Forskningssamarbeid mellom flere land
Studien er et nordisk samarbeid og gjennomført i Oslo og København. Professor Jesper Johannessen ved Københavns Universitet har ledet studien i Danmark.
Forskere fra Tampere Universitet i Finland, Linköpings Universitet i Sverige og Cambridge University i Storbritannia har også bidratt. Forskerne har samarbeidet med over 20 internasjonale forskningslaboratorier på studiene sine.
Her finner du: den vitenskapelige artikkelen fra studien tidsskriftet Nature