Photo by Mark Paton on Unsplash
Svekket hørsel gir 36 prosent større fare for demens. Av de tingene som legene kan gjøre noe med, er redusert hørsel en av dem som øker risikoen for demens aller mest.
Denne studien fastslår at hørselstap er blant de viktigste risikofaktorene for demens, sier forsker Christian Myrstad ved Aldring og helse.
Men med funnene våre er ikke hørsel helt så viktig som vi har trodd, og kanskje ikke lenger på førsteplass blant risikofaktorene for demens, forteller Myrstad.
For mer informasjon om: Treningssett for kontoret
En million med svekket hørsel
Forskerne har fulgt med på over 7.000 trøndere gjennom mer enn 20 år. Myrstad selv omtaler forskningen som enestående, også med tanke på hvor lenge den har vart.
Han forteller at det er en million bare i Norge som er rammet av redusert hørsel.
Redusert hørsel er regnet som den tilstanden som gir størst risiko for demenssykdom. Dersom vi kan redusere risikoen for demens bare litt gjennom forebyggende tiltak for hørselstap, så vil det kunne bety mye for den enkelte og samfunnet.
Å få redusert hørsel påvirker både det sosiale og den psykiske helsen. Begge deler kan ha påvirkning på risikoen for demens.
For mer informasjon om: ECG247 hjerteovervåker
Henger tydelig sammen
Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom målt hørselssvekkelse og demens for dem under 85 år.
Da den startet, hadde 15 prosent av deltakerne nedsatt hørsel. Det vil si at de hadde en såkalt høreterskel på 25 desibel (dB). – Ved oppfølging kunne vi konstatere at 15 prosent av dem under 85 år hadde fått diagnosen demens, sier Myrstad.
Enfant at det er 36 prosent større sannsynlighet for å få demens blant dem med svekket hørsel enn dem med normal hørsel.
Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom hørselstap og demens i den eldste aldersgruppen, som var 85 år eller eldre.
For mer informasjon om: AED trener 3 pakning
Undersøkt gjennom flere tiår
Christian Myrstad har arbeidet med data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag.
Deltakerne kommer fra tidligere Nord-Trøndelag fylke. De tok del i fire undersøkelser gjennomført med 11 års mellomrom. Det startet med HUNT 1 fra 1984–1986, og studien strakte seg til HUNT 4 fra 2017–2019.
Et spesielt fokus ble i HUNT4 lagt på personer i alderen 70 år og over. Denne delundersøkelsen inkluderte blant annet 7.135 deltakere som også var til hørselsundersøkelse med audiometri i HUNT2 og som nå fikk demensvurderinger i HUNT4 70+, sier Myrstad.
Fraværet av sammenheng i den eldste aldersgruppen mener vi skyldes at mange med redusert hørsel og demens ikke levde lenge nok til å bli med helt til slutten av studien. Hadde de blitt undersøkt og inkludert før de døde, ville sammenhengen vært sterkere også blant de eldste.
For mer informasjon om: Mini Anne
Viktig med tidlige tiltak
Myrstad mener studien bidrar betydelig til forskningen på risikofaktorer for demens, siden mye av usikkerheten i tidligere studier av redusert hørsel og demens er fjernet.
Det er fordi vi har korrigert for mange andre ting som kunne ha spilt inn på demensrisikoen, som høyt blodtrykk, røyking og alkohol, og fordi oppfølgingstiden i tidligere studier har vært for kort, sier han.
Han understreker behovet for økt bevissthet om effekten av hørselstap på den aldrende befolkningen. Christian Myrstad er opptatt av tidlige tiltak, som kan redusere risikoen for demens knyttet til hørselssvekkelse.
Her må samfunnet stille opp, samtidig som den enkelte også kan gjøre noe.
Referanse:
Aldring og helse
Christian Myrstad mfl.: Hearing impairment and risk of dementia in The HUNT Study (HUNT4 70+): a Norwegian cohort study. eClinicalMedicine, 2023. Doi.org/10.1016/j.eclinm.2023.102319
Lancet-kommisjonens 12 risikofaktorer for demens
– utdanning
– hørselssvekkelse
– alvorlige hodeskader
– høyt blodtrykk
– høyt alkoholinntak
– fedme
– røyking
– depresjon
– sosial isolasjon/ensomhet
– fysisk inaktivitet
– forurenset luft
– diabetes