Site icon Hjertevakten ®

To spørsmål kan avsløre røykeavhengighet hos kreftpasienter

Photo by Çağlar Oskay on Unsplash

Data fra nær 6.000 røykere med kreft viser at det kan være lettere å forutsi hvem som slutter å røyke enn vi tidligere har trodd.

Ofte er det viktig å få kreftpasienter til å slutte med sigarettene. Men det er ikke alltid så enkelt.– Data tyder på at mellom 15 og 60 prosent av dem som røykte før de fikk en kreftdiagnose, fortsetter å røyke etter diagnosen også. Det sier forsker Rubén Rodríguez-Cano ved Institutt for psykologi på NTNU.

Han sier det er avgjørende å hjelpe personer med kreft å slutte å røyke. 

Det vil føre til bedre prognoser for kreftbehandling, forhindre sekundær kreft og øke livskvaliteten, sier han.

For mer informasjon om: Advanced Venipuncture Arm – Light


Viktig å sjekke avhengighet

Når vi vet at røyking og kreft ofte henger sammen, er det ekstra nyttig å teste hvor avhengige røykere er. Da kan vi også si noe om hvor sannsynlig det er at folk greier å slutte. Dermed noe om sjansen deres for å overlevelse kreften.

Kanskje kan vi også bruke en lignende fremgangsmåte for å si noe om hvor stor risiko røykere som ennå er friske, har for å utvikle kreft senere.

Vi holder på med en annen studie om risiko for lungekreft. Blant variablene er nikotinavhengighet, røykehistorie og BMI, sier Rodríguez-Cano.

Men å undersøke røykeavhengighet krever store ressurser. Forskeren ville derfor finne ut om det er mulig å undersøke avhengigheten mer effektivt.

Han samarbeidet med folk fra et av de viktigste kreftsykehusene i verden: The University of Texas MD Anderson Cancer Center i Houston.

For mer informasjon om: Lommemaske med oksygenventil og etui


Lengre og kortere test

Vi har flere tester for å sjekke røykeavhengighet. Selve gullstandarden er Fagerström-testen for sigarettavhengighet (FTCD).

Men denne testen er for omfattende når vi vil sjekke et stort antall pasienter for å vurdere røykerisiko på gruppenivå, sier Rodríguez-Cano.

En forenklet versjon heter Heaviness of Smoking Index (HSI). Den tar bare for seg to spørsmål:

Og dette kan altså holde.

For mer informasjon om: Heartstart HS1


Forenklet test ofte god nok

Vi undersøkte nesten 6.000 kreftpasienter for å se om det spilte noen rolle om de brukte den fulle testen eller den forenklede, i følger Rodríguez-Cano.

Det gjorde det som regel ikke.

Resultatene var like gode for den fulle og den forenklede testen for å forutsi hvem som er avhengige av sigaretter.

Den forenklede testen forutsier også like godt hvor sterk abstinens folk har tre, seks og ni måneder etter å ha sluttet som følge av en spesialisert behandling. 

For mer informasjon om: Lille Anne


Passer ikke for alle røykere

Av en eller annen grunn er likevel ikke den forenklede testen like god for alle.

Hvorvidt den forenklede testen er god nok for menn og kvinner, varierer med rasen til pasienten.

Den raskeste testen fungerte simpelthen dårligere for fargede pasienter. Forskerne vet ikke om dette har sosiale eller genetiske årsaker eller begge deler.

Både den fulle og den forenklede testen er gode redskaper. Men forskningen vår viser at det kan være nødvendig å skreddersy testene for ulike grupper, sier han.

Likevel kan forskningen bidra til at det blir lettere å undersøke røykeavhengighet enn tidligere. Dette kan spare helsevesenet for mye arbeid og store ressurser og redusere byrden ved inngrep for kreftpasienter.


Referanse: 

NTNU

Rubén Rodríguez-Cano mfl.: Comparing the Fagerström Test and Heaviness of Smoking Index in Predicting Smoking Abstinence in Cancer PatientsNicotine & Tobacco Research, 2024. Doi.org/10.1093/ntr/ntae120

Exit mobile version