Photo by Jay Heike on Unsplash
En fersk studie fra FRIC avdekker de ekstreme påkjenningene brannkonstabler utsettes for under røykdykk i høy varme. Resultatene viser behovet for forbedrede sikkerhetstiltak for å beskytte brannmannskapene mot overoppheting og varmestress.
Varmen treffer deg som en vegg. Kanskje flammer. Det er røyk overalt, uoversiktlig. Men du må inn. Trolig må du løfte, dra eller bære tungt.
Arbeid i høy varme krever sin brannmann – eller -kvinne. Kroppen utsettes for store påkjenninger.
Tunge verneklær og utstyr kan bidra til høyt stress i hjerte-karsystemet. Overoppheting er også en risiko.
-ANNONSE-
For mer informasjon om: Heartstart HS1
Både fysisk og mental påvirkning
Økt temperatur i kroppen påvirker evnen til å tenke klart. Fysisk reaksjonsevne går ned. Risikoen for varmestress og heteslag øker.
En fersk studie utført ved forskningssenteret FRIC tar for seg hvordan varme påvirker brannkonstabler.
Vi har undersøkt fysiologisk respons på et simulert røykdykk i ekstremt varme omgivelser. Vi har også sett på den påfølgende restitusjonen, forteller Sintef-forsker Mariann Sandsund.
19 mannlige brannkonstabler gjorde et 15 minutters langt røykdykk i et toetasjes varmekammer ved 110 til 272 °C. Dette var etterfulgt av 5 minutters gange i trapp utenfor.
Hjertefrekvens, kjerne- og hudtemperaturer ble registrert under forsøket.
-ANNONSE-
For mer informasjon om: Lille Anne
Stadig høyere kroppstemperatur
Målte temperaturer på godt over 250 °C viser den høye varmen brannkonstabler kan være utsatt for. Det forteller forsker Edvard Aamodt ved RISE Fire Research i Trondheim.
Vi vet også fra studier i andre land at temperaturen i korte perioder kan bli mye høyere om det er snakk om innsats i en ekte brann. Dette er det viktig å være klar over.
Varmetester er nå innført som obligatoriske øvelser for brannkonstabler. Men slike tester varierer mellom og innad i land.
For å sikre helse og sikkerhet i yrket er mer kunnskap avgjørende.
Fysiologiske data fra faktisk brannslokking eller realistisk trening har vært mangelvare, forteller Sandsund.
-ANNONSE-
For mer informasjon om: ECG247 hjerteovervåker
Kunnskap kan bidra til økt sikkerhet
Under et røykdykk bruker brannkonstabler luftflasker. Disse gir omtrent 20 minutter med luft. Brannslokking kan gjentas flere ganger etter korte pauser med restitusjon. Det vil si kjøling, hydrering og bytte av luftflasker.
Høyeste målte kjernetemperatur for alle konstablene samlet var 39,6 °C. En av dem kom opp i 40,2 °C . Det tar lang tid før slike temperaturer går tilbake til normalt.
Når produksjonen av varme overstiger avkjølingen, havner kroppen i en tilstand der temperaturen stadig øker.
Brannkonstabler kan altså risikere å komme tilbake til aktivitet med høyere kroppstemperatur for hvert røykdykk. Dette kan føre til farlig høye temperaturer. Korte pauser på 20 minutter er altså ikke alltid nok til at temperaturen kommer tilbake til normalen.
Studien gir en bedre forståelse av kroppens reaksjoner, virkningen av verne klær og belastningen for brannkonstabler.
Resultatene kan bidra til helsefremmende tiltak og forbedring av sikkerheten. det kan være ved å justere arbeidsrutiner slik som strategier for kjøling, hydrering og planer for hvile.
Forskerne mener også at økning i kroppstemperatur og hjerterytme må vurderes under reelle branner når gjentatte røykdykk er nødvendig.
-ANNONSE-
For mer informasjon om:Førstehjelpspute
Samarbeid om forskningen
Arbeidet er utført i samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste, en av partnerne i Fire Research and Innovation Centre. FRIC er finansiert av alle partnerne, samt Norges Forskningsråd (program Brannsikkerhet, prosjektnummer 294649), inkludert en betydelig gave donert av Gjensidigestiftelsen. FRIC ledes av RISE Fire Research i Trondheim, med NTNU og Sintef som forskningspartnere.
Referanse:
Mariann Sandsund, Edvard Aamodt og Julie Renberg: Heat strain in professional firefighters: physiological responses to a simulated smoke dive in extremely hot environments and the subsequent recovery phase. Industrial Health, 2024. Sammendrag. Doi.org/10.2486/indhealth.2023-0151