Vi har mottat følgende melding fra Norsk Resuscitasjonsråd:

Vil bare tipse de som ikke allerede vet om det, at det offisielle/offentlige norske Hjertestarterregisteret (for hjertestartere utenfor helsevesenet) kom på nett i forrige uke.  Det et er allerede nå mulig å registrere prehospitale hjertestartere De mange private/kommersielle hjertestarterregitre kan nå glemmes. Ikke mange hjertestartere å finne i nærheten enda, men med alles innsats og spredning av ”det glade budskapet” blir det snart flere.

Med vennlig hilsen

Kristian Lexow

spesialist i anestesiologi, overlege Styremedlem i Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) Norsk representant i European Resuscitation Council (ERC)

Bakgrunn

Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at det skal opprettes et hjertestarterregister i offentlig regi. Helsedirektoratet ga høsten 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin oppdraget med å opprette et nasjonalt register.

Det er nå mulig å registrere hjertestartere til det offentlige Hjertestarterregisteret på www.113.no som driftes på oppdrag for Helsedirektoratet.  

Annonse: Hjertestarter

Registeret er i en pre-lanseringsperiode og de fleste overførte hjertestartere er ikke synlig fordi de må godkjennes på nytt av den enkelte eier før den blir synlig.

Det er i dag mange tusen hjertestartere som er tilgjengelig gjenom offentlige og private eiere. Ved å samle kunnskap om plassering og tilgang til disse hjertestarterene i et register, vil en kunne øke publikums bruk av hjertestartere ved akuttmedisinske hendelser. Tidlig defibrillering med en hjertestarter er et tiltak som publikum kan gjøre og som sammen med tidlig hjerte-lungeredning er vist å bedre overlevelsen ved plutselig hjertestans utenfor sykehus.  I Norsk resuscitasjonsråd og Norsk Førstehjelpsråds anbefalinger om opplæring i førstehjelp og hjerte-lungeredning, inngår bruken av halvautomatiske defibrillatorer i det grunnleggende nivået, altså som noe alle bør og kan lære seg.

Annonse: Lille Anne

Bruk i 1-1-3 sentralen

Hovedfunksjonen for registeret skal være bruk opp mot AMK-sentralene. Bakgrunnen for oppdraget er erkjennelsen av at registre over tilgjengelige hjertestartere eksisterer i mange av våre naboland og land det er naturlig å sammenlikne oss med og at både eiere og offentligheten forventer at disse opplysningene er offentlig tilgjengelige. 1-1-3 sentralen kan koordinere bruken av tilgjengelige hjertestartere sammen med den ordinære utkallingen av ambulanser, kommuneleger, profesjonelle førstehjelpere og private førstehjelpere som allerede en del av rutinene. Ved å aktivere allerede utplasserte hjertestartere vil man kunne redusere tiden før første elektrosjokket og dette kan øke overlevelses muligheten for pasienter med hjertestans.

Annonse: Førstehjelperens akuttsekk

Hvorfor har det tatt så lang tid?

Vi er selvsagt glade for at det nå er kommet et offisielt hjertestarter register tilknyttet 1-1-3 sentralene. Men hvorfor har det tatt så lang tid. Allerede i år 2000- 2001 var dette på plass i flere Norske kommuner, og delegasjoner fra både Danmark og Sverige besøkte mellom annet Kvinnherad Kommune for lære om lokal hjertestarter beredskap og kopierte deler av dette nasjonalt i Danmark. 15 år senere reiste en delegasjon fra Norge for å lære det samme fra Danmark . Se artikkelen:
Artikkelen er fra Hjertevakten magasin nummer 1- 2001

Full kontroll på 1 -1 -3

Dei fleste av oss veit at 1-1-3 er eit telefonnummer det kan vera lurt å slå, om ulukka skulle vera ute. Men kor kjem ein då? Og kva skjer? Vi tok turen til Fylkessjukehuset på Stord for å tinna ut litt meir. Det vart eit spennande møte med Anne-Gro Fiveland og kollegane hennar.

– Hit kjem du, når du ringer 1-1-3, forte) intensivsjukepleiar Fiveland. Vi er inne på eit ljost, lite rom på fellesintensiv­avdelinga. Vi kunne like gjeme vore på ein NASA-stasjon, eller i cockpiten på eit fly. Knappar, tastatur og dataskjerm.ar pregar rommet.
– Frå denne plassen styrer og koordinerar vi svært mykje av dei aktivitetane i Sunnhordland som må setjast i gong om situasjonen krev det. Stord, Fitjar, Bømlo, Tysnes og Kvinnherad er vårt ansvar store deler av døgeret. Og som du sikkert ser, har vi rimeleg god oversikt over terrenget der ute, seier avdelingsleiaren.

Annonse: HLR brett

lmponerande
Sjølv om vi har sett imponerande teknologiar brukt i ulike samanhengar tidlegare, vart vi ganske så overraska over all den lokalkunnskapen som spratt opp på skjerrnane hjå jentene på 1- 1-3. Med nokre tastetrykk kunne den innkomne telefonsamtalen

sporast heilt nøyaktig på kartet, og berre sekundar etterpå fekk ein fram nye bilete som viste kor næraste ambulanse, helikopter­landingsplass eller bjartestartar var plassert.
– Eit fantastisk hjelpemiddel. Herifrå kan vi i teorien guida ambulansepersonelJ og hjartevaktane i Kvinnherad om dei skulJe vera i tvil om vegen. Men som oftast har dei veldig gode lokalkunnskapar, og kjem seg på plass utan vidare assistanse, forte) Anne-Gro Fiveland.

Annonse: Blodtrykksmåler

Klare prosedyrar
Sidan den medisinske naudtelefonen 1-1-3 vart etablert på Stord i 1989, har dei tilsette opplevd ei ri vande teknologisk utvikling. I tillegg til at dei stadig bar fått nye arbeid oppgåver, og ansvaret for fleire kommunar. Den siste, Kvinnherad, vart overført som ei prøveordning frå I. juni.
– I dag har vi kontroll med om lag 48.000 personar. Målet er at alle som tek kontakt med oss skal få akkurat den same mottakinga. Vi har ei bok som vi kallar «Medisinsk indeks». Det er på mange måtar bibelen vår. Den følgjer vi slavisk. På bakgrunn av dei svara vi får av innringjarane, avgjer vi kva for tiltak som må setjast i sving, forklarar Fiveland.
– Det er forhåpentleg med på å skape ein tryggleik og ein kontinuitet til beste for alle partar når den kritiske situasjonen først oppstår.

» På kartet over Kvinnherad er dei lokale hjertevaktane teikna inn

 

 

 

 

«Når ein ringer 1-1-3 og det er mistanke om at pasienten har eit hjarteinfakt, vil ein få opp telefon numrnaret til nærmaste hjartevakt

 

 

 

Dette skrev vi i lederen i Hjertevakten magasin nr. 1-2001: