12.000 nordmenn rammes årlig av hjerneslag, noe som gjør sykdommen til den tredje hyppigste dødsårsaken i landet.
Hjerneslag er også den vanligste årsaken til at personer får en alvorlig funksjonshemming, eller må bo langvarig på en institusjon. Tidligere beregninger har vist at sykdommen koster samfunnet syv til åtte milliarder kroner hvert år. 
Annonse: En forenklet treningsdukke for å øve HLR og fjerning av fremmedlegeme fra de øvre luftveier på spedbarn
Søndag 29. oktober markeres sykdommen med en egen verdensdag. Men leder for Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt mener det fremdeles er for lite fokus på sykdommen og hva forebyggende arbeid kan bety.
– Det er fremdeles et udekket behov når det gjelder befolkningsopplysning. Så det er bra at informasjonskampanjen for hjerneslag gjentas. Men det er også behov for kompetanseheving i tjenesten – både prehospitalt, på sykehusene og i rehabiliteringen, sier hun.
Aamodt peker på at bedre forebygging og behandling av hjerneslag også vil kunne begrense økningen av demens.
– Demens og hjerneslag har mye av de samme risikofaktorene, og hjerneslag dobler risikoen for demens. Det er viktig å se de store sykdomsgruppene i sammenheng, for å finne mest mulig effektive forebyggende tiltak på befolkningsnivå, sier hun.
I fjor skrev Forskning.no at én av fem som rammes av akutt hjerneslag, utvikler demens i løpet av ett år. 
Annonse: Se vårt utvalg under kategorien EGEN HELSE
Kan ofte forebygges
Ifølge Folkehelseinstituttet er høyt blodtrykk den viktigste risikofaktoren for hjerneslag. Overvekt, inaktivitet, røyking og høyt alkoholforbruk er også faktorer som er med på å øke risikoen.
– 90 prosent av alle hjerneslag er mulig å forebygge. Man kan forskyve, og i en del tilfeller forhindre et hjerneslag livet ut, sier Aamodt.
Slik gjenkjenner du hjerneslag
Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:
PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning.
SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene.
LØFTE – prøv å løfte begge armene.
Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme raskt til sykehuset for å unngå skader.
Symptomene på hjerneslag kan variere. De vanligste symptomene er:
– lammelse i ene siden av ansiktet eller kroppen
– språkforstyrrelser
Man kan også oppleve å få lett svekkelse i en hånd eller arm, kraftig hodepine, synsproblemer, eller svimmelhet.
Kilde: helsenorge.no
Etterlyser omorganisering
Aamodt mener et bredt kompetanseløft og omorganisering er det som må til for å kunne gi et bedre behandlingstilbud til slagrammede.
– Helsemyndighetene må på banen. Vi må trekke temaet mer inn i skole og utdanning, ambulansetjenestene må oppjusteres og kompetansen må heves på de avdelingene som tar imot slagpasienter i Norge, sier hun.
Aamodt får støtte fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse. De mener dagens behandlingsmetode av hjerneslagrammede er helt feil.
I dag fraktes pasienter til sykehus for å få en diagnose og en behandling. Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius, mener det ofte tar for lang tid. 
Annonse: Heartstart, verdens mest solgte hjertestarter.
– Hvis du får et hjerneslag i Sarpsborg, fraktes du først til Sykehuset Østfold. Der kan du få behandling hvis du trenger et blodproppoppløsende medikament. Men trenger du en annen behandling, må du til Rikshospitalet. Vi vet at vi ved hjerneslag har et kritisk vindu på 1-2 timer, og derfor får mange pasienter behandling alt for sent, sier han til ABC Nyheter.
Vil flytte behandlingen
Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener diagnostiseringen og hjerneslagbehandlingen må flyttes ut i luftambulansene. De har arbeidet med et prøveprosjekt siden 2011, og i Østfold er det bygget en ambulanse med en CT-skanner installert. Én pasient har allerede fått behandling i ambulansen.
– Vi kan ikke lenger si at dette er diagnoser som skal stilles på et sykehus, med påfølgende behandling. Da har vi allerede tapt. Vi må snu i tankegangen. Istedenfor å frakte pasienten i behandlingen, må behandlingen komme til pasienten, sier han.
Hvor snart vi kan få se CT-skannere i luftambulanser er imidlertid uklart.
– I 2011 sa jeg to år. Nå er vi i 2017 og jeg sier fremdeles to år. Dette er kompisert, sier Lossius.
Lanserer nye retningslinjer før nyttår
Helsedirektoratet har tidligere fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å lage et såkalt pakkeforløp for hjerneslag. Hensikten er blant annet å sørge for et godt organisert, helhetlig og forutsigbart løp for pasientene.
Arbeidet med å revidere de nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering av hjerneslag, skal være ferdig i løpet av 2017. Les artikkelen i ABC Nyheter