Hevder 300 amputasjoner kunne vært unngått i Norge hvert år
Personer med diabetes har økt risiko for å få fotsår. Årsaken er dårlig blodtilførsel, dårlig nervefunksjon eller nedsatt muskelkraft. I tillegg er det høye blodsukkeret med på å øke infeksjonsrisikoen.
I en del tilfeller må pasienten amputere.
– Dette føles som et nederlag for den det gjelder. En amputasjon er ikke slutten på livet, men det er uten tvil starten på en annen tilværelse. Det er dramatisk å miste en kroppsdel, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, til TV 2.
– Kunne vært unngått
I 2016 var det 481 nordmenn som måtte amputere en tå, en fot eller et ben på grunn av diabetes, ifølge tall fra Helsedirektoratet.
– Mange av disse amputasjonene kunne vært unngått. Det er dokumentert, mener Rolf Røssland. Han er administrerende direktør ved Norsk undervannsintervensjon (NUI) i Bergen. 
Annonse: Heartstart, verdens mest solgte hjertestarter.
Der tilbyr de behandlingsformen hyperbar oksygenbehandling (HBO-behandling) som eneste private aktør i Norge. TV 2 har tidligere fortalt om Christer som har fått behandling på NUI for alvorlige bivirkninger etter kreftbehandling.
Mona fikk et brannsår på Kreta – måtte amputere begge beina
Behandlingsformen fungerer slik at pasienten sitter i et trykkammer.
Luften komprimeres slik at den tilsvarer forholdene på 14 meters vanndybde. Så får pasienten på seg maske og puster inn 100 prosent oksygen. Når dette skjer under et forhøyet lufttrykk, tar man opp en større mengde oksygen i blodet, og mer oksygen blir tilgjengelig for kroppens celler og vev.
Behandlingen gjøres daglig i 20 dager, eller lenger om legen bestemmer det. Målet med behandlingen er å få bedre lokalgjennomblødning i sårområdet, for å oppnå raskere heling av såret.
Hos 80 prosent av de norske pasientene som er trykkammerbehandlet for diabetes-fotsår, gror såret i løpet av seks uker, ifølge tall fra Haukeland universitetssykehus.
Behandlingen tilbys også ved Haukeland, men i fjor var det kun ti diabetes-pasienter som fikk behandlingen der. Det opprører Røssland.
– Det er en medisinsk anerkjent metode for en rekke sykdoms- og skadetilstander, men er lite kjent og benyttet. I Norge får kun noen få diabetespasienter denne formen for behandling på Haukeland hvert år. Dette til tross for at HBO-effekten har vært dokumentert siden år 2000.
– Ser man på Haukelands egne tall, kunne over 300 personer årlig sluppet amputasjoner. Det er snakk om 3000 personer over en tiårs periode, sier Røssland. 
Annonse: Her får du direkte tilbakemelding om utfører riktig hjerte-lungeredning korrekt.
Han kaller det en nasjonal helseskandale at så mange amputasjoner kunne vært unngått årlig hvis pasienter hadde fått tilbud om HBO-behandling.
– Om det er slik at ikke det offentlige har kapasitet til å drive HBO-behandling, har vi sagt oss villige til å bistå Haukeland om ønskelig. Men Haukeland har så langt ikke vært interessert i det.
Røssland sier at NUI allerede har utstyr og ønsker å bidra til noe som gir aktivitet og samtidig er samfunnsnyttig.
– Vi ønsker ikke å være en konkurrent til det offentlige tilbudet, men et supplement og en samarbeidspartner, sier Røssland, og viser til at NUI eies av en nonprofit-organisasjon.
Måtte mase om behandlingen
Mona Pretorius, som måtte amputere begge beina i 2015. Hun fikk ikke tilbud om trykkammerbehandling før amputasjonene.
– Først da såret etter amputasjonen ikke ville gro, hørte jeg tilfeldigvis om en annen pasient som fikk HBO-behandling. Etter å ha mast i flere uker, fikk jeg henvisning. Såret grodde bedre, og ifølge Mona mente legene at det var en positiv utvikling etter behandlingen.
Hun sier hun synes det er kvalmt å tenke på at det finnes en behandling som kanskje kunne virket, men som så få får tilgang til.
– Det virker jo helt tilfeldig om man hører om denne behandlingen eller ikke.
Mona orker ikke å bruke tiden på å være bitter, men legger ikke skjul på at det er tøft å amputere.
– Det er en traumatisk opplevelse. Sykehusene burde gjøre alt for at pasienter skal få slippe det.
Diabetesforbund: – Norge er skandaløst dårlige
Diabetesforbundet sier det er svært kritikkverdig at ikke alle behandlingsmetoder tas i bruk før amputasjon.
– I tillegg til den store påkjenningen for den enkelte, er en amputasjon også svært dyrt for samfunnet. Selve amputasjonen koster rundt én million kroner. Så kommer kostnader med rehabilitering, protese og tilpasning i hjemmet. Mange kommer i tillegg aldri tilbake til arbeidslivet, sier Allgot. 
Annonse:Pulsoximeter C63 Pulsoksymetere er meget brukervennlige og krever ingen instruksjon.
Han minner om at mange av de som amputerer er i 50-årene og kunne hatt mange år igjen i jobb.
– Norge er skandaløst dårlige på å forebygge amputasjoner. Vi ser at land som Danmark er mye flinkere til å oppdage og få raskt behandlet fotsår. Her i Norge er det for lite samarbeid mellom fagmiljø og helsepersonell, og vi opplever heller at aktører konkurrerer. Det er trist.
Det er ifølge Allgot også et stort problem at mange ikke er klar over at de har diabetes type 2, og at sykdommen ikke oppdages før det har oppstått komplikasjoner.
Vil informere mer
Allgot synes det er ille at mange ikke får tilgang til HBO-behandling.
– Sammen med andre tiltak, som sårstell, trykkavlastning og antibiotika, kan HBO ha en god virkning. Alt bør uansett testes ut før amputasjon. HBO er en ufarlig og forholdsvis billig behandling, og burde være på listen over tilgjengelige virkemidler for å unngå en amputasjon.
Haukeland: Får svært få henvisninger
Seksjonsoverlege Guro Vaagbø ved seksjon for hyperbarmedisin på Haukeland sier at grunnen til at så få pasienter behandles årlig, er at det er få som henvises.
– Hva er grunnen til at så få henvises?
– Det er ikke godt å si hva det skyldes, sier Vaagbø.
Det er hennes avdeling som har ansvaret for å informere om behandlingstilbudet, og Vaagbø forteller at det er sendt ut informasjon til samtlige klinikksjefer i alle landets helseforetak. De har også tatt i bruk flere kanaler for å informere fastlegene.
– Kunne flere ha sluppet å amputere dersom de ble henvist til dere?
Christer tryglet om å få prøve behandling som kan redde beina hans, men sykehuset sier nei
– Det er vanskelig å svare på, siden jeg ikke vet hvem som ikke blir henvist, sier Vaagbø, og påpeker at pasienter med diabetiske fotsår har mange ulike risikofaktorer som bakgrunn for sitt kroniske sår.
– Men for de som har dårlig sirkulasjon i de små blodårene i foten, men rimelig grei sirkulasjon i de store blodårene ned til foten, viser forskning sårene vil kunne gro med HBO-behandling. 
Annonse: se vårt utvalg av plagg for brystopererte
Hun sier at for pasienter med tette eller svært trange blodårer i lår og legg, er ikke HBO et godt behandlingsalternativ.
– HBO må være et supplement til øvrig optimal behandling med optimalisering av blodsukkerkontroll, røykekutt, optimalisering av sirkulasjonen, infeksjonskontroll, avlastning, kirurgisk sårbehandling og lokalbehandling. Det er ikke noen easy-fix, sier Vaagbø. Les artikkelen i VG