– Vil tilbakestille sykdomssymptomene

Det er ingen kur, men svenske forskere har utviklet dopaminproduserende stamceller som i fremtiden kan bremse symptomer og utviklingen av Parkinsons sykdom. Snart skal behandlingen testes på mennesker.

Målet er å starte det første kliniske studiet med stamcelletransplantasjon av svenske Parkinsons-pasienter i løpet av 2020.

– Vi har utviklet en protokoll for dopaminproduserende nerveceller som kan transplanteres til hjernen på parkinsonpasienter. Forskningen vår hittil viser at protokollen kan bremse og behandle de motoriske symptomene på sykdommen, sier stamcelleforsker og doktorgradsstipendiat Sara Nolbrant ved Lunds Universitet.
Annonse: MiniAnne Plus

Hun er del av en forskergruppe ved Lunds Universitet, som i flere tiår har vært blant verdensledende institusjoner som satser på forskning på Parkinsons sykdom.

Sist uke var Nolbrant i Oslo i forbindelse med en markering av den internasjonale parkinsondagen, i regi av Norges Parkinsonforbund.

Årsaken til Parkinson sykdom er ikke kjent, men hos personer som er rammet av sykdommen svekkes gradvis nerveceller i hjernen. Disse cellene leverer signalstoffet dopamin til områder i hjernen som regulerer bevegeligheten i kroppen.

Mangelen på dopamin fører dermed til motoriske symptomer som for mye eller for lite bevegelse, skjelving og stivhet.

Mer enn ti millioner personer er på verdensbasis rammet av den hyppig forekommende hjernesykdommen, hvorav cirka 6000 av disse er nordmenn.

Allerede på 1980-tallet startet forskere ved Lunds Universitet i Sverigeforskningsforsøk hvor de transplanterte dopaminceller fra aborterte fostre til pasienter med Parkinsons sykdom.

– Denne forskningen banet vei for det vi gjør i dag, fordi det viste at det er mulig å erstatte de cellene som dør i hjernen til parkinsons-pasienter med nye og friske celler, sier Nolbrant.

Transplantasjon med dopaminceller fra fostre er både praktisk og etisk problematisk, og tilgangen på denne typen celler er begrenset, ifølge Nolbrant.
Annonse: Heartstart

18 parkinsonpasienter fikk transplantert dopaminproduserende celler fra fostre i den første studien ved Lunds Universitet på slutten av 80-tallet. Flere av pasientene som deltok opplevde et godt resultat så mye som 25 år etter transplantasjonen, ifølge Nolbrant.

– Utfordringen i forskningen på disse cellene er å finne en måte å produsere ubegrensede mengder med dopaminceller som kan brukes til transplantasjon. Ved å få til dette håper vi at behandlingen vil kunne gjøres tilgjengelig for større pasientgrupper. Transplantasjon med celler fra fostre viste mulighetene denne typen behandling gir, sier hun.

Nå har forskningsgruppen altså utviklet denne typen stamceller, og planen er å kunne gå i gang med kliniske studier i løpet av de nærmeste årene.

Nolbrant understreker at behandlingen ikke er tilsvarende en kur på sykdommen, og at det fortsatt vil ta flere år før de får testet ut stamcellebehandlingen tilstrekkelig i flere faser.

– Det er ingen kur, men en behandling som kan tilbakestille de motoriske symptomene på sykdommen. I første omgang vil vi teste dette på en liten gruppe pasienter gjennom en periode på tre år, deretter er det flere faser av forskningen vi må gjennom, sier hun.

Hun legger også til at stamcellebehandling trolig vil virke best hos pasienter hvor sykdommen ikke har utviklet seg lenge.

– Hos pasienter hvor sykdommen er fremskreden, vil ikke stamcellebehandling ha tilstrekkelig ønsket effekt, så jo tidligere jo bedre vil det være, sier hun.

Forskerne ved Lunds Universitet er ikke alene i verden om å utarbeide denne typen behandlingsprotokoll. Forskerteam i Japan, USA og Europa jobber samtidig med å utvikle lignende behandling for Parkinsons sykdom, men ingen av forskningsgruppene har ennå startet med kliniske studier.
Annonse:Bany anne

Det var nettopp japanske forskere som i 2012 fikk nobelprisen i medisin for å ha oppdaget såkalt pluripotens, som betyr at modne spesialiserte celler kunne omprogrammeres til umodne celler, som så kan utvikles til stamceller.

Det er denne typen celler forskerne ved Lund nå isolerer fra befruktede egg, som de «omprogrammerer» til dopaminproduserende celler.

– Dette er det forskningsprosjektet i Europa som er aller mest spennende akkurat nå, og vi følger spent med på hva som skjer der. Det gir håp til de som er rammet av sykdommen, og er inspirerende å følge med på, sier han.

Siden 2007 har forskning på embryonale stamceller vært tillatt også i Norge, men på bestemte vilkår.

– Hovedutfordringen som skiller oss fra Sverige og andre europeiske land, er at vi har en lovgivning som gir oss en mer begrenset mulighet til å forske på stamceller enn i Sverige. Vi skulle gjerne sett at norske forskere også var med på denne typen forskningsprosjekter, sier han. Les artikkelen i VG