200.000 nordmenn lever i svært støyutsatte områder, viser tall fra SBB. Det kan bety helserisiko innen flere områder.

I en nylig publisert artikkel har danske og tyske forskere gått igjennom tidligere studier for å se i hvilken grad man kan slå fast sammenhengen mellom støy og høyt blodtrykk, blodpropp, slag og andre hjerte og karsykdommer.

De slår fast at at personer som lever i trafikkerte områder har større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer enn andre.

Det er en sammenheng med blodpropp i hjertet, og en mulig sammenheng med økt blodtrykk og slagtilfeller.
Annonse:Førstehjelpskrin tilrettelagt for småbarnsforeldre

Årsaken er at trafikkstøy, i tillegg til å forstyrre søvnen, kan trigge stresshormoner som på sikt skader hjertet. Økt kolestrol, blodtrykk og forstyrrelser på hjerterytmen kan bli resultatet.

Forskerne mener også at støy kan lenkes til depresjon og angst. Det er i tillegg funnet sammenheng mellom støy og risikoen for diabetes og overvekt – i tillegg til enkelte kreftformer, blant annet brystkreft.

Flere riskikofaktorer

Likevel er det andre faktorer enn støy som kan påvirke helsen negativt når man bor i trafikkerte områder. Også forurenset luft kan skade helsen. En annen usikker faktor er at personer som lever i utsatte områder også kan ha dårligere sosioøkonomisk status enn andre deler av befolkningen, og dermed lavere tilgang til helsetjenester og sunn mat.

Danske Mette Sørensen forsker på støy, og ser en sannsynlig sammenheng med hjerte- og karsykdommer. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2.

Denne uken besøkte danske Mette Sørensen, som sitter i forskergruppen, Norge. Sørensen, som også er forskningssjef på Det danske kreftsenter har over flere år forsket på hvilke konsekvenser støy har for helsen.

– Det er fortsatt mye vi ikke vet, og mye som det finnes indikasjoner på, men som vi ikke vet sikkert. Heldigvis er det mye forskning på gang fremover, sier hun. Selv er hun prosjektkoordinator for et stort forskningsprosjekt som skal se nærmere på trafikkstøy og yrkesrelatert støy de neste fire årene. Her er det norske Folkehelseinstituttet også med.

En undervurdert risiko

Sørensen sier at forskerne bruker modeller for å måle støy, og at utregningen i mange tilfeller er tidkrevende. Men det er et svært viktig arbeid å kartlegge hvordan befolkningen preges av støy.

Det er ingen fast grense for når støy blir en risikofaktor, men forskerne mener at dersom man lever i områder hvor støyen er over 60 desibel, er man i faresonen.

Verdens helseorganisasjon kaller støy en undervurdert helserisiko, og vektlegger også problemene det kan skape å vokse opp med støy. De advarer om at det kan få negative konsekvenser som kan prege hele livet, både når det gjelder helse, men også læring. De viser til studier som har kartlagt skader på barn som har vokst opp med flystøy, og funnet bevist at det skader den kognitive utviklingen.

Mange dødfall

WHOS støy-skala. Alt over 55 desibel regnes som støy.

Også seniorforsker Truls T. Gjestland ved SINTEF er opptatt av å få frem hvor skadelig støy kan være for helsa.

– Det er ingen tvil om at støy dreper. Og det tar flere liv hvert år i Norge enn trafikkulykker, mener han.

Han viser til at i tillegg til de som dør av ulike hjertelidelser, kommer også dødfall relatert til ulykker.

– Vi vet at de støyutsatte er overrepresentert blant de rundt 500 dødsfallene i året som kommer etter hjemmeulykker. Det er rett og slett lettere å gjøre feil når man har sovet dårlig, sier Gjestland. Han anslår at mellom 200 og 300 personer dør hvert år i Norge på grunn av støy.
Annonse: Se utvalget vårt

Han sier at man må bo i støyutstatte områder over tid for at det skal kunne gi økt risiko for hjerte- og karsykdom, men at det ikke er slik at kroppen kan vende seg til det.

– Selve støyen kan du venne deg til, slik at du ikke irriterer deg over den lenger. Men kroppen din kan ikke avvennes. Det er fordi du tar i mot lydsignaler hele døgnet, også mens du sover. Du kan lukke øynene om du vil ha det mørkt, men du kan ikke lukke ørene, sier han.

Gjestland mener myndighetene ikke har gjort nok. Et av virkemidlene som kunne vært benyttet mer er støysvakt veidekke.

– Men på grunn av den norske vinteren, hvor grus og salt benyttes, blir dekket raskt ødelagt. Det betyr at det må legges hyppig og det koster penger. Men ingen har vel sagt at det skal være gratis å redusere støyen? Les artikkelen i TV2