HÅPER Å KURERE DIABETES:
Det jobbes iherdig med testing i et laboratorium i første etasje på Rikshospitalet i Oslo. Forskere fra Norge og Sverige er samlet for å gjennomføre et helt spesielt forsøk. Klarer de å printe deler av et organ?
Annonse:Øyeskyll
La oss forklare litt nærmere.
I Norge lever rundt 28.000 mennesker med type 1 diabetes og er avhengige av å sette insulinsprøyter hver eneste dag. Bukspyttkjertelen deres har sluttet å produsere insulin. Noen av de alvorligst syke får transplantert insulinproduserende celler fra avdøde organdonorer. Dette er imidlertid en relativt komplisert prosess, og det er for få donorer.
Men nå håper forskerne de har funnet en metode som i fremtiden kan gjøre livet enklere for de mange tusen som lever med diabetes type 1.
Annonse: Resusci Anne AED AW
Forskerne mener nemlig de kan printe det som i praksis blir et nytt organ som kan produsere insulin, og dermed forbedre livet til denne pasientgruppen.
– Det det kan bety er at vi kan behandle mange flere diabetikere som har vanskelig regulerbar diabetes, forteller forsker Hanne Scholz ved Oslo universitetssykehus.
Ser ikke ut som et organ
Ved å bruke insulinproduserende celler fra en donor, samt stamceller fra pasientens eget fettvev, mener forskerne at de kan printe en struktur med en 3D-printer, som så kan transplanteres inn i kroppen til pasienter med diabetes. Strukturen ser riktignok ikke ut som et organ slik vi kanskje tenker oss at et organ ser ut, men forskerne mener den firkantede formen er den mest egnede for å få cellene til å overleve.
Fakta: 3D bioprinting
- Brukes til å printe vev og organer – foreløpig til bruk i forskning.
- Humane celler blir plassert i et spesielt materiale kalt bioink som er basert på Algenat.
- Dette er et materiale cellene kan leve i.
- Dette materialet plasseres så i en 3D-printer og blir printet i et ønskelig format.
- Fokuset til forskerne på OUS er å få det printede organet til å fungere slik deler av bukspyttkjertelen gjør, og produsere insulin.
- Forskere undersøker nå hvordan mus responderer på å få et slikt organ transplantert inn i kroppen. Foreløpig har de gode resultater.
- Man håper å ta metoden i bruk i kliniske forsøk innen to år.
– Vi tror vi kan bedre situasjonen og få bedre overlevelse av cellene og dermed behandle flere med type 1 diabetes, forteller Scholz.
Foreløpig er resultatene lovende når forskerne tester på mus, og de håper å være i gang med forsøk på mennesker allerede i løpet av et par år.
Unikt norsk materiale
Det som også gjør disse forsøkene spesielle, er materialet forskerne bruker for å printe cellene i. Stoffet heter Alginat og er et helt unik produkt fra norskekysten.
– Stortare vokser stort sett i Nord-Atlanteren. Og det er langs norskekysten at det er mulig å høste denne stortaren, forteller Trond Helgerud som er forskningssjef i Dupont Norge.
Alginat utvinnes av den norske stortaren, og det er materialet som brukes for å få printet cellene. Stoffet har helt unike egenskaper som både gjør at cellene trives, men også at det går an å sette inn i menneskekroppen.
– Det er uante muligheter. Både for å printe strukturer til forskning og til reservedeler til den menneskelige kroppen, forteller Helgerud.
Men om man i fremtiden vil se hele organer blir printet på denne måten er forskerne usikre på.
– Det jeg ser for meg er kanskje at vi mer kommer til å reparere skadede organer, heller enn at vi i fremtiden printer hele organet. Men ofte er det jo bare en liten del som ikke fungerer, og kanskje en slik type 3D-printing kan være en mulig løsning på det, sier Hanne Scholz. Les artikkelen og se innslaget i TV2