Site icon Hjertevakten ®

Ny hjertepumpe gir nytt håp til hjertesviktpasienter

En ny type smartpumpe tilpasset flere hjertepasienter kan bli livreddende for flere nordmenn med alvorlig hjertesvikt de kommende årene, mener hjerteoverleger ved Rikshospitalet.

I 2016 var Tor Hofstad kritisk syk og sengeliggende. Han hadde opprinnelig planlagt å gjennomgå en såkalt mitralklaff-operasjon, hjerteklaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer, men fikk beskjed om at det ikke ville virke.

Han satt i sengen med oksygen, og hadde endestadium systolisk hjertesvikt med kort forventet levetid.

– Jeg var innstilt på å dø på det tidspunktet, og trodde jeg hadde fått dødsdommen, sier 74-åringen til VG.  
Annonse: Ønsker du å følge med på blodtrykket ditt

Men, like før jul samme år fikk han operert inn en mekanisk pumpe som hjelper hjertet hans med å pumpe blodet rundt i kroppen.

Han er blant de få heldige pasientene i Norge som har fått operert inn den typen pumpe.

Pumpen er koblet inn på venstre hjertekammer og suger ut blod som føres opp til hovedpulsåren hans, og han bærer monitoren med ledning til pumpen med seg i en veske rundt skulderen.

 

Pumpen som Hofstad bruker er i dag forbeholdt pasienter med systolisk hjertesvikt, som utgjør cirka halvparten av hjertesviktpasientene.

 

For personer med en annen type, såkalt diastolisk hjertesvikt, finnes det i dag få tilbud om effektiv behandling, og foreløpig ingen mulighet for å sette inn hjertepumpe.

– Alvorlig hjertesvikt har dårligere leveutsikter enn de fleste kreftformer, sier professor og avdelingsleder Arnt E. Fiane ved Thoraxkirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Sammen med blant andre overlege dr.med Einar Gude og forskningsmiljøet ved kardiologisk avdeling på Rikshospitalet jobber Fiane nå i et internasjonalt samarbeid for å utvikle ny teknologi for implanterbare hjertepumper, som de mener vil lette plager og redde liv for alvorlig syke hjertesviktpasienter med diastolisk hjertesvikt.

Målet er å øke det totale antallet pasienter som kan få behandling med hjertepumpe i Norge og internasjonalt.  
Annonse: Zena medisinskap

Forskergruppen som består av norske og australske hjertekirurger, kardiologer og ingeniører er nå i avsluttende forskningsfase, og håper på å kunne gjennomføre kliniske godkjenningsstudier på pasienter innen 2020.

Forskningen er støttet av Norsk Forskningsråd.

– Hjertepumper har store begrensninger for hvem som kan få dem, og vi holder derfor på med å utvikle nye modeller som kan passe flere typer pasienter. Diastolisk hjertesvikt oppstår hos pasienter med en stiv, lite ettergivende hjertemuskel som har redusert evne til å slappe av og utvide seg tilstrekkelig for å kunne fylle seg med blod før neste pulsslag, sier hjerteoverlege dr.med Einar Gude.

– Teknisk vidunder

Årlig får mellom åtte og tolv nordmenn implantert hjertepumpe for alvorlig hjertesvikt ved Rikshospitalet i Oslo, som er det eneste sykehuset i Norge som setter inn hjertepumper.

For Tor Hofstad har hjertepumpen gitt han ny giv, og han sier han føler han fikk livet i gave da han fikk pumpen satt inn.

– Det tok tid, men jeg ble langsomt bedre. Nå går jeg lange turer, riktignok med hvilepauser, går til fysioterapeut en gang i uken og jeg trener på treningssenter tre ganger i uken. Der har jeg eget treningsprogram og jeg trener med personlig trener, sier Hofstad.

Han mener hjertepumpen er et teknisk vidunder, og sier han håper flere pasienter kan dra nytte av forbedret teknologi i fremtiden.


Utvikler ny smartpumpe

Ifølge Fiane er det teknologiske begrensninger som i dag er årsaken til at pasienter med diastolisk hjertesviktpasientene ikke kan bruke hjertepumpe:

– Dagens pumper kan kun ivareta halve populasjonen av pasienter med alvorlig hjertesvikt der pumpe vurderes brukt, og kan ikke brukes av de med diastolisk hjertesvikt. I tillegg til teknologiske begrensninger, setter også prosedyren for innsetting også begrensninger for bruken, sier han.  
Annonse: Se utvalget vårt

Fagmiljøet ved torakskirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus er blant de første i verden til å motta den nye hjertepumpe-teknologien til bruk i innledende studier, såkalte «tidligfase»-studier.

– Vi utprøver nå den nye typen smartpumpe (PulseVAD) med tekniske tester,- inkludert med humant blod, for å undersøke kroppens reaksjoner på fremmedmateriale. Vi utfører også dyreforsøk på sau, der de nye smartpumpene blir implantert og testet i bruk, forteller Fiane.

Lovende resultater

Resultatene håper de kan lede til et nytt og livreddende tilbud for pasienter i Norge så vel som i utlandet, og Fiane forteller at gjennomførte tester og studier er meget lovende.

– Forskergruppen har stor tro på at pasientgruppen med slik hjertesvikt vil ha stor nytte av denne nye behandlingsmuligheten.

Den nye smartpumpen vil bli satt inn ved et mindre kirurgisk inngrep, som ifølge forskerne vil gi pasienten raskere rehabilitering.

– Smartpumpen har avanserte sensorer med mikroprosessorer som kan respondere naturlig og effektivt på pasientens ulike fysiske belastninger. Den vil også være langt mer brukervennlig og ha bedre komfort enn dagens mekaniske hjertepumper, sier Fiane.

Les artikkelen i VG

Exit mobile version