Tvert imot, enkelte kosttilskudd kan faktisk forkorte livet, viser fersk studie.
Tar du kosttilskudd og vitaminer fordi det skal være «bra for helsa»? Da er du nok ikke alene.
Vi bruker nemlig milliarder av kroner på kosttilskudd i året. For de aller fleste av oss, er det imidlertid bortkastede penger.
En fersk studie konkluderer med at disse tilskuddene verken gir bedre helse eller forlenger livet. Forskerne bak studien kommer derfor med følgende melding til folket:
For de fleste, er det helt unødvendig å bruke penger på kosttilskudd.
– Produsentene sår tvil om kostholdet vårt
Studien, som er publisert i Annals of Internal Medicine, viser at kosttilskudd og vitaminer har liten eller ingen positiv effekt på helsa vår. Forskerne finner ingen bevis på at tilskuddene forlenger livet eller forebygger utvikling av kreftsykdommer eller hjerte- og karsykdommer.
Konklusjonen kommer på grunnlag av data fra rundt 30.000 amerikanere som deltok i en amerikansk helseundersøkelse fra 1999 til 2010. Alle deltakerne har delt informasjon om eget kosthold, samt eventuelle vitamin- eller kosttilskudd.
– Studien føyer seg inn i rekken av tidligere studier, som stort sett viser det samme: Kosttilskudd har ingen effekt når det kommer til å minske risiko for død eller forebygger hjerte- og karsykdommer.
– Mange av de som selger kosttilskudd sår tvil rundt hvorvidt kostholdet vårt er bra nok. Av og til ser man for eksempel at det skrives om at frukt og grønt ikke inneholder like mange vitaminer som før, og mange blir derfor urolige for om kostholdet er bra nok i seg selv.
Svaret er følgende: Ja, det er bra nok – så lenge man følger Helsedirektoratets kostråd. Da er man sikret et næringsrikt og variert kosthold som gir deg de vitaminene og mineralene du trenger.
– Spiser du fem frukt og grønnsaker om dagen, kan du regne med at du får i deg nok vitaminer. Det er derfor viktig å innarbeide gode rutiner på det, slik at det er enkelt å gjennomføre.
Kan være skadelig
Den ferske studien viser i tillegg at høye doser av kalsium (1000 milligram per dag eller mer) kan gi økt risiko for dødelighet av kreft. De som inntok mer enn 1000 milligram per dag, hadde 53 prosent større sjanse for å dø av sykdommen enn de som ikke tok kosttilskudd, viser studien.
Dette gjaldt imidlertid bare for de som fikk kalsium via kosttilskudd, ikke for de som inntok store mengder kalsium via naturlige råvarer. Studieforfatterne antar at det handler om at kroppen ikke greier å kvitte seg med overflødig kalsium fra tilskudd på samme måte som hvis det kommer fra naturlige kilder, men sier det må forskes mer på.
Ikke bare viser studien at kosttilskudd ikke medfører beviselige helseeffekter, men at det i tillegg kan ha negativ effekt.
God effekt fra kostholdet
Studien gjorde også et annet viktig funn:
En rekke vitaminer og mineraler, som vitamin A, vitamin K, magnesium, sink og kobber, ga forlenget levealder, men kun hvis man fikk de i seg gjennom sitt naturlige kosthold – ikke i pilleformat fra helsekostbutikken.
Flere studier viser det samme
Den ferske studien underbygges, som Sundfør Mejlbo sier, av en rekke oppsummeringsstudier, som alle har konkludert med at kosttilskudd ikke har beviselige helseeffekter.
En studie fra 2018 konkluderte med at de mest brukte kosttilskuddene, nemlig multivitamin, vitamin D, kalsium og vitamin C, ikke har beviselige helseeffekter. De forebygger heller ikke hjerte- og karsykdommer.
I 2013 analyserte forskere tre ulike studier som gikk på vitamin- og kosttilskudd, som til sammen omfattet rundt en halv million personer. De landet på følgende konklusjon: «Nok er nok, slutt å kast bort penger på vitamin- og kosttilskudd».
Farlig med høye doser
For høye doser av vitaminer og mineraler kan være skadelig for kroppen, og det er derfor viktig at man følger anbefalingen for daglige doser.
Vi skiller mellom to ulike typer vitaminer: Fettløselige (A, D, E og K) og vannløselige (B og C). Når det gjelder de vannløselige, så skiller overskuddet seg ut via urinen. De fettløselige, derimot, kan hope seg opp i kroppen.
Det kan for eksempel være skadelig å få i seg for høye doser vitamin D.
Grønnsaksforbruket må opp
Alle studiene konkluderer med at kosttilskudd er unødvendig for de fleste av oss, og at vi kan få i oss de vitaminene og mineralene vi trenger via kostholdet vårt.
«Kosttilskudd er næringsmidler som er beregnet til å supplere et vanlig kosthold, og skal ikke erstatte et variert kosthold,» skriver Mattilsynet på sine sider.
Nordmenns inntak av grønnsaker har lenge økt. Mens hver enkelt nordmann i 2007 spiste 68,3 kilo grønnsaker i året, spiste vi i 2017 76,1 kilo.
Den siste kostholdsrapporten fra Helsedirektoratet viser imidlertid en nedgang i grønnsaksforbruket med fire prosent fra 2016 til 2017, og Helsedirektoratet oppfordrer nordmenn til å spise mer grønnsaker, samt å øke forbruket av frukt og bær.
Unntak: Disse bør ta kosttilskudd
Selv om de aller fleste av klarer oss helt fint uten vitamin- og kosttilskudd, finnes det noen unntak.
«De som kan trenge å ta kosttilskudd er personer som ikke spiser alle typer næringsmidler, har sykdommer som fører til økt behov, i tillegg til noen andre grupper,» skriver Helsedirektoratet, og lister opp disse gruppene:
- Kvinner som planlegger å bli gravide bør ta folat, også i de først to-tre månedene av svangerskapet.
- Gravide bør også ta jod, både gjennom svangerskapet og ammeperioden.
- Alle barn fra fire ukers alder bør få tilskudd av vitamin D (enten i form av tran, vitamin D-dråper eller multivitamin-tilskudd).
- I vintermånedene bør alle vurdere tilskudd av vitamin D, eksempelvis i form av tran.
- De med matallergi eller overfølsomhet bør vurdere tilskudd for å sikre seg de vitaminene og mineralene de trenger. Eksempelvis bør de som ikke spiser meieriprodukter, ta kalsium- og jodtilskudd.
- Personer med påvist mangel av et næringgstoff, som for eksempel jern, bør ta kosttilskudd. Dette påvises via blodprøver.
- De med lavt energiinntak bør ta et multivitamin-/mineraltilskudd. Dette gjelder særlig eldre.
- Personer som utelater store matvaregrupper fra kostholdet, for eksempel veganere, bør vurdere kosttilskudd.