Et immunitetsbevis skal fortelle oss om vi er immune mot covid-19. Løsningen har skapt debatt, men forsker Anne Spurkland skjønner de som vurderer det.
– Vi vet ennå ikke om vi får immunitet og hvor god den blir. Alt tyder likevel på, med alt vi vet om koronavirus hittil, at vi vil bli immune, sier Spurkland, som er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og forsker innenfor autoimmune sykdommer og molekylær immunologi.
I land som Storbritannia, Tyskland og Italia jobbes det allerede med såkalte immunitets-sertifikater til personer som er blitt friske etter å ha vært syke av covid-19.
Med andre ord personer man regner som immune.
Målsettingen er at de immune skal få samfunnet i gang igjen ved å slippe unna karantene og unødig isolasjon og i stedet gå på jobb.
Anne Spurkland sier det er forståelig at flere land vurderer å ta i bruk immunitets sertifikatene så lenge det ikke finnes en vaksine.
– Så lenge vi ikke har vaksine, må vi satse på dem som har gjennomgått infeksjonen og at de ikke får den en gang til. Både flokkimmunitet og disse bevisene bygger på samme tanke, at gjennomgått infeksjon gir immunitet – i hvert fall for en periode, sier hun.
Skepsis til bevis
I Tyskland var man raskt ute med å omfavne ideen, og Tysklands forbundskansler Angela Merkel var så vidt kommet ut av sin egen karantene da hun 30. mars lanserte storstilte planer om massetesting av det tyske folket.
Gérard Krause fra Helmholtz-instituttet, epidemiologen som leder prosjektet i Tyskland, uttaler at personer som er immune skal få et slags «vaksinasjonskort». Tanken er at de som er friske, dermed er klare til å komme inn i arbeidslivet på nytt.
Det innebærer at noen får fordeler, men også et ekstra ansvar, for å holde samfunnet i gang.
Delte meninger
Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer blant annet myndigheter mot å utstede såkalte immunitetspass til folk som har fått virussykdommen. WHO mener det fortsatt ikke er bevist at personer som har testet positivt for koronaviruset, er beskyttet mot å bli smittet på ny.
Frykter for falsk trygghet
Foreløpig har debatten rundt immunitet i Norge ikke omhandlet immunitets bevis. Men som Spurkland påpeker:
– Når har vi sluppet barna tilbake til barnehagene. Argumentet er at de i veldig liten grad blir smittet og at de i veldig liten grad smitter andre. De har et slags immunitetsbevis i egenskap av sin alder.
Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved instituttet for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, er imidlertid ikke overbevist om at et slikt bevis har noen nytte.
Hun frykter en slik dokumentasjon kan gi en falsk trygghet, og at personer med bevis kan bli smittebærere uten å vite det selv.
Eget armbånd
I Storbritannia har helseminister Matt Hancock vært såpass konkret at han har foreslått å utstyre koronaimmune med et eget armbånd, lignende de man får utdelt på festivaler.
Bevisene skal ikke være en bekreftelse på at folk har immunitet mot covid-19, men at de er blitt friske og har fullført en periode med isolasjon.
– Noe av det vi vet er at en person som har hatt sykdommen, har en lavere sannsynlighet for å bli syk igjen, sier fungerende helseminister Chile, Paula Daza, til BBC
Florian Krammer, professor i vaksinologi ved Mount Sinais Icahn School of Medicine i New York, er en av de mange forskerne rundt om i verden som har uttalt seg om immunitet og immunitets bevis den siste tiden.
– Mennesker som er immune kan være de første menneskene som vender tilbake til det normale livet og setter alt i gang igjen, sier han til Reuters.
Mangler ordentlig test
Spurkland minner om at selv om koronaviruset har vært i verden i fem måneder, så er det ikke mer enn knapt to måneder siden Europa og USA fikk befatning med pandemien.
– Man har foreløpig ikke fått en ordentlig test på om de som har blitt smittet, er beskyttet, forteller hun.
Men den usikkerheten vi føler nå, må vi bare leve med. Det inkluderer også et immunitets bevis.
Forskeren er derfor enig i at selv om et slikt dokument kan være nyttig, så kan det også gi en form for falsk trygghet, så lenge man ikke vet hvor langvarig en immunitet vil vare.