– Det nærliggende å tro at mange menn går rundt med symptombilder som seiler under andre flagg.
De nye kriteriene for fibromyalgidiagnosen er nå oppdatert, oversatt til norsk og testet ut. I en nylig publisert forskningsartikkel i Scandinavian Journal of Pain skriver førsteforfatter Egil Andreas Fors, smerteforsker og professor i allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, at det nye diagnoseverktøyet vil gjøre det enklere for norske leger å sette en korrekt fibromyalgidiagnose.
Det som, kort oppsummert, skiller 2016-kriteriene fra den gamle metoden for å sette en fibromyalgidiagnose, er at man ikke lenger bare skal trykkbedømme pasientene, men bruke et skjema for å finne ut hvilke smerte- og andre symptomer pasientene har, som eksempelvis utmattelse, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer, hodepine, depresjonssymptomer og irritabel tarm-syndrom.
– Den gamle måten å tenke på, var at fibromyalgi var en betennelse, eller en revmatisk sykdom uten betennelse. Nå tenker vi at det er en overfølsomhet i nervesystemet som gjør det vanskelig å regulere smerter, forklarer Fors.
Fibromyalgismerter betegnes som såkalte «nociplastiske», i motsetning til nevropatiske og nociseptive smerter.
– Ved å krysse av på et skjema for ulike plager, kan legen lettere sette riktig diagnose og bestemme behandling, mener han.
Flere menn enn antatt
Det som er det mest oppsiktsvekkende med de nye fibromyalgikriteriene, er derimot kjønnsbalansen. Ved å bruke de gamle diagnosekriteriene, var ni til én av dem som fikk diagnosen, kvinner.
– Med de nye kriteriene er balansen to til én. Derfor er det nærliggende å tro at mange menn går rundt med symptombilder som seiler under andre flagg. Et eksempel er bruken av «gulf war syndome» på veteraner som fikk diffuse plager, som smerter, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer, etter Gulf-krigen. I virkeligheten hadde de fibromyalgi.
Ingen eksklusjonsdiagnoser
Noe av det mest positive med den nye måten å diagnostisere på, er erkjennelsen av at man kan ha forskjellige grader av fibromyalgi, fra mild til alvorlig type, i motsetning til den gamle oppfatningen om at man var enten «syk eller frisk» og at sykdommen kan kureres.
– Det går fint an å komme seg fra fibromyalgi, fra alvorlig til mildere utgaver, og i noen tilfeller bli helt frisk. De nye kriteriene stadfester at man kan ha andre sykdommer og plager i tillegg, for eksempel leddgikt. Da kan man behandle leddgikt på en måte, og fibromyalgien på en annen og spesifikk måte. Dette gjør det mulig å skreddersy behandlingen mye mer enn før, sier Fors.
– Er det en sykdom?
– Det å skulle fastslå hva som er sykdom og hva som ikke er det, er et vanskelig spørsmål. Det er ikke bestandig man finner en forklaring på sykdommen, selv om man er syk. Sånn sett burde man kanskje på norsk også ha skilt mellom begrepene «illness» og «disease».
Finnes objektive mål
Fors og medforfatterne har i studien «Fibromyalgia 2016 criteria and assessments: comprehensive validation in a Norwegian population», sammenlignet 120 personer med kroniske smerter, diagnostisert på gamlemåten, og vurdert dem opp mot de nye kriteriene.
– Det har nå vokst frem en ny erkjennelse av fibromyalgi. I motsetning til før mener man nå at det faktisk finnes objektive parametere hos fibromyalgipasienter som avviker i forhold til friske, sier NTNU-forskeren, som fortsetter:
– Hos fibromyalgipasienter er det flere objektive funn som kan være med på å forklare plagene. For eksempel ser man at personer med fibromyalgi har noen avvik i forhold til andre når det gjelder økt forekomst av en spesiell substans i spinalvæsken som regulerer smerte, det vil si substansP.
– I tillegg kan man måle overømfintlighet i nervesystemet på ulikt vis. Om man for eksempel påfører smerter i venstre hånd hos en frisk person, vil smerten forsvinne hvis man utsetter et annet område, for eksempel høyre ankel, med mer smerte. Dette kalles «conditioned pain modulation», CPM. Dette vil ikke skje fibromyalgipasienter som har en dempet CPM sammenlignet med sunne kontroller.
– Til slutt har vi endret cytokin-profil og mikro-CRP, stoffer som indikerer stress og biologiske endringer i kroppen og gen-varianter som uttrykker sårbarhet for fibromyalgi. Derfor kan man ikke lenger si at fibromyalgi ikke er noen ting. De som mener det, har ikke satt seg godt nok inn i kunnskapen. Dette er ikke noe tull og tøys, men komplisert og multifaktorielt.
Tror leger vil sette pris på verktøyet
De gamle kriteriene (ACR1990) kan brukes i tillegg til de nye, men ikke stå alene, skriver Fors og medforfatterne i artikkelen.
– Hvorfor ikke bare fjerne de gamle?
– Det kan man godt, men personlig synes jeg det er en fordel å ha med de gamle kriteriene også fordi man gjennom å snakke med og foreta undersøkelser av pasienten, kan fange opp muskelstramminger, leddskader eller tilleggssykdommer et skjema ikke vil fange opp. Men, rent akademisk hadde man ikke trengt de gamle, og det heter seg jo i de nye at skjemaet skal fylles ut sammen med pasienten. Dette diskuteres en del i fagmiljøet og det er ikke konsensus.
– Hvordan er stemningen og oppfatningen av fibromyalgi blant norske leger i dag?
– Jeg oppfatter at det er en aksept for de nye diagnosekriteriene, og at de fleste som har hørt om dem og bruker dem, mener de fungerer godt. Særlig for allmennleger, som i hovedsak er de som setter diagnosen, er dette et godt og validert instrument som jeg tror mange vil sette pris på.
FIBROMYALGI
- Norges Fibromyalgi Forbund antar at det i Norge finnes mer enn 160.000 fibromyalgirammede, eller at sykdommen rammer 3,2 prosent av befolkningen.
- Fibromyalgi er etter dagens forståelse ikke bare en smertetilstand, men en kombinasjon av smerte og komorbide plager som fatigue, søvnproblemer, kognitive dysfunksjon, depressive symptomer, irritabel tarm og hodepine.
- Smertene skal være utbredt, definert som til stede i fire av fem kroppsregioner.
- Smertene skal ha vært stabile i minst tre måneder.
- Pasienten kan skåre utbredte smerter (Widespread Pain Index) 0-19, + komorbide symptomer (Symptom Severity Score) 0-12 som summeres til en 0-31 «Fibromyalgi skåre» (fibromyalgia severity score) i et spørreskjema.
- De nye kriteriene åpner for en gradering fra 0-31 i alvorlighetsgrad, noe som er klinisk nyttig både for pasienten og for legen, som for eksempel skal skrive en erklæring til Nav.