I prosjektet samarbeider vi med det norske selskapet Drowzee AS og forskningsprosjektet CAPABLE. Behandlingen består av en norskutviklet applikasjon basert på nevrofeedback og en elektronisk søvndagbok med tilbakemeldingsfunksjon.
Studien består av en ny gjennomførbarhetsstudie samt en studie av effekt av kombinasjonen av EEG-nevrofeedback og elektronisk søvndagbok med kommunikasjonskanal ved post-infeksiøs kronisk insomni.
Covid-relatert
Hrubos-Strøm forteller at det i forbindelse med pandemien er det rapportert om økt forekomst av kronisk insomni hos personer som har vært syke med covid-19. Akershus Universitetssykehus (Ahus) har tidligere fått penger fra kompetansetjenesten for søvnsykdommer for å undersøke forekomst av kronisk insomni hos pasienter innlagt med covid-19 våren 2020.
En artikkel basert på dette materialet er under utarbeidelse.
Det er flere artikler som har dokumentert at det skjer med en betydelig andel pasienter som har vært smittet med covid-19. I en stor kinesisk studie av covid-19-overlevere var det 30 prosent av deltakere som hadde insomni etter infeksjonen. Våre upubliserte tall ligger også i denne størrelsesordenen.
Selskapet Drowzee AS har fått tildelt midler fra det europeiske programmet «Eurostars» for å videreutvikle teknologien sammen med det spanske selskapet Bitbrain og Ahus.
Deltakere i studien proLUN ledet av avdelingsoverlege Gunnar Einvik som har kronisk insomni 12 måneder etter infeksjonen vil være de første som får tilbud om behandlingen. Prosjektet er tildelt støtte og prosjektstart blir 1. mai. Vi har på Ahus allerede ansatt en stipendiat som skal skrive en doktorgrad basert på data fra Nordforsk- og Eurostarsprosjektene.
Hvordan fungerer dette med en søvndagbok og søvnregistrering?
Vi jobber med å analysere Nordforsk-data fra applikasjonen «Pendulum» utviklet av Drowzee og den elektroniske søvndagboken utviklet av firmaet «Capable Healthcare». En såkalt «gjennomførbarhetsstudie» har fokus på i hvor stor grad pasienter med ko-morbid søvnapné og kronisk insomni klarer å benytte teknologien.
– Deltagerne i både Nordforsk-studien og Eurostars-studien blir innkalt til to søvnregistreringer, slik at vi kan studere effekt på både subjektive- og objektive forandringer i søvnmønsteret etter behandling med EEG nevrofeedback og søvndagbok.
Hrubos-Strøm forteller at doktorgradskandidat Tonje Caroline Øverby arbeider med en gjennomførbarhetsstudie av behandlingsformen, i dette prosjektet har man avdekket et behov for en sikker kommunikasjonskanal tilknyttet søvndagbokløsningen.
Vil gjøre teknologien nyttig for folk
Kommunikasjonsplattformen vil bli utviklet på samme plattform som søvndagboken, også dette i samarbeid med professor Anne Moen ved UiO og avdelingsoverlege Gunnar Einvik på Ahus.
Håkon Krogh, administrerende direktør i Drowzee, forteller at teknologien som brukes i applikasjonen «Pendelum» har eksistert innenfor forskningsfeltet en stund.
Målet er å tilgjengelig- og nyttiggjøre den for folk flest.
Hva gjør applikasjonen?
Teknologien leser og setter tall på hva som skjer i hjernen. Denne dataen kan vi bruke til å utforme avansert analyse av hjernen. For personer som sliter med insomni oversettes dette i praktiske mentale treningsprogram som hjelper dem til å slappe av og gi dem søvnråd på en enkel og forståelig måte.
Ved å gjøre dataene som teknologien genererer tilgjengelig og forståelig for brukerne. For eksempel når man skal lære å sykle bruker hjernen to feedbackmekanismer, synet og balansen. Vi vil bruke samme prinsippene for mental avslapping ved å lese hjernebølger og å hjelpe folk med å få kontroll over tankesus. Dette skjer ved bruk av hørsel, ettersom vi gir feedback i form av musikk.
En slik opplevelse kan for eksempel være et «massasjerom». Da benytter vi avslappende musikk, som ofte høres på en massasjesalong i bakgrunnen. Når teknologien leser at hjernebølgene blir roligere, så spilles det av en spesifikk lyd- for eksempel en dyp og behagelig «gong gong». Slik får brukeren respons på at man gjør noe riktig og kan lære hva som funker.
Det blir direkte tilbakemelding på egen sinnstilstand.
Håkon Krogh sier det finnes mange såkalte ikke-søvnråd. Råd om hva å ikke gjøre.
I tillegg til treningen gir vi enkle søvnråd. Det finnes mye søvnråd. Mange av dem er såkalte ikke-råd. Råd om hva å ikke gjøre. Vi ønsker å angripe dette fra en positiv vinkel med råd om hva man kan gjøre. La oss si at en person blir trøtt på dagen og ønsker å ta en kort hvil, men også ønsker å bli trøtt på natten. Da vil vi råde til å gå en tur, få frisk luft, eller spille et spill. Enkle praktiske tips inspirert fra kognitiv adferdsterapi.
– Vi opplever også at mange pasienter synes det er spennende å lære om seg selv, derfor ønsker vi å gjøre dataene forståelig slik at pasientene kan lære om seg selv. Vi ønsker å myndiggjøre pasientene ved å hjelpe dem å endre tankegangen sin rundt søvn.
Ikke mange behandlingstilbud
Hrubos-Strøm sier at det i studien vil være to søvnregistreringer av typen «polysomnografi».
En før og en etter føring av søvndagbok. Vi ønsker å se på objektive og subjektive endringer. Det er totalt hundre deltagere, så det vil være to hundre registreringer.
Subjektive utkommer av behandlingen vil være estimert søvneffektivitet, innsovningstid, nattlige oppvåkninger og tidlig morgenoppvåkninger utregnet fra søvndagboken. Vi vil også spørre om symptomer på dagfunksjon før og etter behandlingen. Objektive utkommer vil være andelen dyp søvn målt ved polysomnografi og såkalt alfaintrusjon.
Det er utfordrende for pasienter med kronisk insomni. Det finnes ikke gode behandlingstilbud til dem på sykehusene, og fastlegene har ofte ikke mye å tilby dem, sier Hrubos-Strøm og presiserer at det er en generell beskrivelse av situasjonen for pasienter med kronisk insomni også før pandemien.