Tor Henrik Larsen, redningsmann i Norsk Luftambulanse AS, har selv overlevd snøskred. Her er hans beste skred tips.
Artikkelen er fra 2017, og har vært gjengitt i Hjertevakten magasin. Velger å ta den frem igjen da den dessverre er mer aktuell i dag en på lenge.
Han har selv kjent snøskredets enorme krefter på kroppen og vet hvor lett det er for ivrige skiløpere å bli overmodige. Redningsmann Tor Henrik Larsen i Norsk Luftambulanse AS minner fjellfolk om å ta naturens faresignaler på alvor.
Det buldrer i den stille fjellheimen. Snøen kommer i en rasende fart. To nervøse blikk møtes. De vet hva som skjer. De skjønner at dette er alvor. Sekundet seinere kjemper de en kamp for livet. De to vennene er i ferd med å bli tatt av et voldsomt snøskred. Det er dårlig vær og mye vind denne dagen i Nordkjosbotn i Troms.
Året er 2001. Det har snødd mye og to unge menn gjør seg klare for å stå på ski. De er 18 år, fryktløse, nærmest udødelige. Det er iallfall slik de føler seg.
– Vi overså alle tegn på at dette kunne være farlig. Det var mye vind og det hadde snødd masse, selve oppskriften på et snøskred. I dag hadde jeg visst at dette var farlig. Men det eneste vi tenkte på da var å stå på ski, forteller Tor Henrik Larsen.
I dag er han 34 år, redningsmann i Norsk Luftambulanse AS, tindevegleder og noen erfaringer rikere. Han er på vakt på basen i Evenes i Nordland sammen med flyger Lars Erik Bragstad og anestesilege Predip Sundaram. Når vi kommer er basen tom, frokosten og kaffen står igjen på stuebordet. Helikoptret er borte. Mannskapet er ute på en bussulykke.
Heldigvis var det kun lettere skader denne gangen. De tre er på vakt sammen, døgnet rundt, alltid klare for å rykke ut på kort varsel. Det kan være ulykker, sykdom eller snøskred. Det er ikke så ofte de er ute på snøskred, men når først alarmen går, teller hvert eneste sekund. Tor Henrik forteller videre om ulykken i Nordkjosbotn. Han ønsker at andre skal kunne lære av hans feil.
– Vi gikk på en rygg oppover. Mot toppen måtte vi krysse en snørenne. Da løsna alt. Jeg så på kompisen min og tenkte, shit, nå går det skikkelig galt, nå blir vi tatt av skredet. Vi sto begge øverst på det store flaket som løsna. Vi prøvde så godt vi kunne å løpe oppover, men kreftene var for store og vi ble dratt med nedover. Vi ble liggende oppå skredet i en enorm fart ned fjellsiden.
– Til alt hell ble ikke jeg begravd, men kompisen min var borte. Jeg delvis sprang og sklei nedover fjellsiden der skredet hadde gått. Nederst i skredet, på toppen av snømasser like stort som et bolighus, fant jeg han. Armen hans var fri og etter litt graving var han gravd frem og på beina, skjelven, men uskadd.
I dag er han glad for at det gikk så bra. Han tør nesten ikke tenke på hvor galt det kunne ha gått for han selv og kompisen.
– Det var et klassisk dårlig valg. Det kunne ha gått skikkelig galt med oss begge to. Jeg har definitivt lært, og med årene får man mer kunnskap og erfaring. Nå har jeg alltid med meg førstehjelpsutstyr, varme klær, spade, søkestang og sender og mottaker. Men det aller viktigste verktøyet er hodet, at man gjør kloke veivalg. Skikulturen er også viktig, at man tar vare på hverandre, kjører en og en, og at man ferdes etter evne, sier den erfarne skiløperen.
På basen gjør de seg klar for å dra ut igjen. Innimellom oppdragene er det viktig for mannskapet å trene. Siden de ikke er ute på snøskred ukentlig, er det desto viktigere å øve på dette.
– På slike oppdrag har vi ofte med oss lavinehunder fra Norske redningshunder og mannskap fra hjelpekorpsene og alpine redningsgrupper. De har mye erfaring fra skred, og vi får en veldig god støtte i de frivillige derfra. Det medisinske miljøet her nordpå har også mye erfaring med skred, og vi har lært mye av legene vi jobber med her.
Mannskapet på tre gjør klart helikoptret og pakker med seg redningsteknisk utstyr; sender og mottaker som de kan bruke i søk etter begravde mennesker, spader, søkestenger, pulk til å transportere pasient, varmetepper og bobleplast, og skredantenne for å søke etter mottakeren som skikjøreren forhåpentligvis har på seg. Skredantennen henger under helikoptret mens de flyr over skredområdet og søker.
– Vi får en bedre oversikt over skredet fra lufta, og kan ta avgjørelser på et bedre grunnlag. Vi starter kjapt søk med skredantennen som henger under helikoptret. Er vi heldige vil vi her få inn signaler kjapt fra sender/ mottakeren skikjøreren har på seg. Vi markerer og lander, og kan gjøre finsøk på bakken.
Hvis det er andre hjelpemannskap på bakken kan de starte finsøk umiddelbart. Skred antennen er et godt verktøy når det er mistanke om flere skredofre og når skredet er stort. Så fort pasienten er lokalisert, starter gravingen. Det er helt avgjørende å få gravd frem personen så raskt som mulig. Her står det om sekunder. Blir man begravd av et snøskred, minsker overlevelsesmuligheten drastisk etter femten minutter.
Etter tre kvarter er de fleste døde.
Tor Henrik poengterer at uavhengig av om man har gode kamerater som kan finne deg raskt, er det livsfarlig å bli tatt av et snø skred.
– Det er enorme krefter i et snøskred og mange dør av de mekaniske skadene man blir utsatt for når man blir tatt av et skred. Antagelig er kystklimaet og snøens beskaffenhet slik at langt flere dør av skadene snøskredet påfører oss her i Norge, enn det vi har tall og data på fra utlandet.
”Den aller beste muligheten man har for å overleve hvis man blir begravd, er kameratredning”
Alle skredtatte blir fullstendig begravd.
Noen klarer å holde seg flytende oppå skredet eller blir bare delvis begravd. 117 personer var involvert i snøskred vintersesongen 2014/2015. Seks av disse omkom.
– Den aller beste muligheten man har for å overleve, hvis man blir begravd, er kameratredning. Og det er viktig å komme i gang med søk umiddelbart. Skikameratene er de aller viktigste personene for deg, hvis du skulle bli tatt. Gode turkamerater er også uvurderlig med tanke på å diskutere og vurdere forhold.
Ved å være på tur med mer erfarne kompiser kan man lære av hverandre og dele røverhistorier. Ingenting kan erstatte det.
Bruk nettsiden www.varsom.no for å holde deg oppdatert og til å planlegge turen. Været og forholdene bør være premissgiver for hva dagen kan inneholde. Hvis det er dårlig vær eller farlige forhold, stå på ski i skogen, bygg hopp, lek eller øv på kameratredning.
– Det viktigste er skileken og å ha det gøy sammen ute, sier Larsen.
Les Artikkelen i Hjertevakten® magasin
