Norske forskere, ved Universitetet i Sørøst-Norge, har utviklet en ny selvtest som kan forutsi forverring av symptomer ved lungesykdommen.
Den nye testen kan sammenlignes med blodsukkermåleren diabetikere bruker, men uten nåler og blod. I stedet tar man ganske enkelt en spyttprøve, og resultatet dukker opp i en app på mobiltelefonen.
Sensoren og appen kan gi grunnlag for tidligere behandling og riktig medisinering, bedre helse, økt sikkerhet og bedre livskvalitet for pasienter med KOLS. I tillegg vil det redusere antall sykehusinnleggelser, forteller Tao Dong, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Han er leder av prosjektet, som er et samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge, Moss kommune og Sensovann AS.
Vanskelig å forutse forverring
KOLS står for kronisk obstruktiv lungesykdom og er en sykdom som fører til irreversibel hindring av luftstrømmen til lungene og i verste fall fullstendig åndedrettssvikt.
Pasienter med alvorlig KOLS opplever ofte gjentatte innleggelser på legevakt eller sykehus. Slike innleggelser er en belastning for både pasienten og pårørende, mens kostnadene og tidsbruken for helsevesenet er store.
Den akutte forverringen av KOLS er ofte årsaken til disse sykehusinnleggelsene, og dette har til nå vært vanskelig å forutse.
Den daglige registreringen av symptomer og generelle fysiologiske parametere er den mest brukte metoden for overvåking av pasienter med alvorlig KOLS, i følge Dong.
Må oppdages raskt
Han forklarer videre at spørreskjemaer brukes til å registrere endringer i hosting, tung pust eller slim fra lungene som vanligvis kommer før den akutte forverringen.
Disse symptomene kan imidlertid variere innenfor samme dag, og mange pasienter har problemer med å bedømme betydningen av disse endringene. Derfor klarer ikke denne metoden å reagere raskt på forverringen.
Hvis forverringen oppdages raskt nok, kan alvorsgraden, tidspunktet for gjenoppretting og antall sykehusinnleggelser reduseres betraktelig.
Det er et tidsvindu mellom forekomsten av de første forverrede symptomene og den påfølgende sykehusinnleggelsen der det er mulig å oppdage forverringen og gripe inn i tide med riktig medisinering.
Påviser økning av ulike stoffer i spyttet til pasienten
Det er her den nye metoden kommer inn. Den bygger blant annet på en studie fra 2016 utført av forskere tilknyttet University Hospital of North Midlands og Keele University.
Deres funn viser at nivåene av såkalt C-reaktivt protein og andre biomarkører i spyttet til KOLS-pasienter, øker noen dager før en forverring.
Biomarkører er stoffer som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand.
De forhøyede nivåene kan brukes til å skille forverringen fra pasientens stabile tilstand.
Målingen av biomarkører skal kunne utfylle daglig registrering av pusteresultater basert på den tradisjonelle testen av pustehastighet og pustekapasitet som brukes til å påvise KOLS.
Begge metodene skal sammen bidra til påvisning av KOLS-forverringer innenfor det avgrensede tidsrommet før forverringen inntreffer.
De norske forskerne har utviklet en versjon av den nye testenheten. Den består av en papirbasert teststrimmel med en integrert databrikke som analyserer prøven og en tilpasset leser. De har også forbedret designet på spyttoppsamleren basert på praktiske erfaringer fra pasientene.
Pågående undersøkelser retter seg mot optimalisering av systemet, inkludert et brukervennlig grensesnitt for smarttelefon-appen.
noen Fakta om KOLS
Symptombilde
Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene. Når stoffer i sigarettrøyk irriterer slimhinnene i luftveiene over mange år og gir en betennelse, kan det utvikle seg til kols.
Betennelsen i luftveiene fører til forsnevring og arrdannelse som ikke kan ses på vanlig røntgen. Kols kan påvises ved å måle lungefunksjonen (spirometri) hos lege. Symptomene på kols er lik de du har ved astma, og det kan være vanskelig å skille mellom astma og kols.
Tre hyppige symptomer på kols er:
- langvarig hoste (røykhoste)
- slim fra lungene med oppspytt
- tung pust ved anstrengelse
Episoder med forverrelse av disse symptomene forekommer ofte. Kronisk hoste og produksjon av slim fra lungene kan forekomme flere år før man finner kronisk luftstrømsobstruksjon ved spirometri. Ikke alle som har disse symptomene vil utvikle kols.
Behandling
Kols er en sykdom som gir ulike symptomer. Har du først utviklet kols, kan ikke medikamenter eller annen behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan bremse en ytterligere forverrelse av sykdommen og tap av lungefunksjon. Legemidler og trening kan lindre symptomene. Den som er rammet kan således selv bidra til å forsinke sykdomsutviklingen.
