I 2021 døde anslagsvis 1000–1500 flere enn forventet, og for første gang på mange år var det en økning i dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdommer. Under hele pandemien har det vært relativt få dødsfall på grunn av lungesykdommer.
Dette går fram av 2021-tallene fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet. I 2021 ble det registrert 41.676 dødsfall blant personer bosatt i Norge. Dette er det høyeste antall døde siden 2008, og den største prosentvise økningen i aldersstandardisert dødelighetsrate siden 1999. Økningen tilsvarer 1000–1500 flere dødsfall i Norge i 2021 enn forventet, basert på utviklingen/trenden de ti siste årene før pandemien.
Covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet bidro til høyere totaldødelighet i Norge i 2021, mens dødeligheten for luftveissykdommer som for eksempel influensa og lungebetennelse har vært på bunnivå i begge pandemiårene. For flere av de store kreftformene og narkotikautløste dødsfall har utviklingen vært oppløftende. Her er det registrert lavere dødelighetsrater, sier overlege Guttorm Raknes i Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.
Dødeligheten snudde i 2021
Befolkningen i Norge øker år for år, blant annet fordi vi lever stadig lengre. For å kunne sammenligne dødeligheten over tid bruker Dødsårsaksregisteret aldersstandardiserte rater – der man beregner antall dødsfall per 100.000 innbyggere og justerer for alderssammensetningen i befolkningen. Figuren nedenfor viser et brudd i den nedadgående trenden i totaldødelighet i 2021.0
Overraskende mange døde av hjerte- og karsykdommer
Økningen i dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer er det som skiller seg mest ut i 2021.
For første gang siden 1995 øker aldersstandardisert dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Ut fra trenden fra de siste ti årene før pandemien, var det i overkant av 1200 flere hjertedødsfall enn forventet i 2021. Aldersstandardisert dødelighetsrate er høyere enn forventet for både akutt hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom. Det er samlekategorien «andre sykdommer i sirkulasjonssystemet» som øker mest blant hjerte- og karsykdommene.
Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt med rundt tre firedeler siden tidlig på 1970-tallet, og i det første pandemiåret 2020 ble det registrert lavere hjertedødelighet enn noen gang før. Til tross for økningen i 2021 var det 53 prosent færre hjerte- og kardødsfall sammenlignet med toppåret 1987.
– Hva kan være årsaken til at hjerte- og karsykdommer øker i det andre pandemiåret?
– Dødelighetstallene kan i seg selv ikke gi noe svar på dette. Vi kan ikke utelukke at koronasykdom eller at utilsiktede negative effekter av pandemitiltak kan ha bidratt til økt dødelighet av iskemisk hjertesykdom som hjerteinfarkt. I tillegg kan innføring av elektronisk dødsmelding ha bidratt til endringer i hvilke dødsårsaker legene melder inn. Den høyere dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer i 2021 står i kontrast til tall fra Hjerte- og karregisteret som viser at innleggelser på grunn av flere hjerte- og karsykdommer var lavere enn forventet i første del av pandemien. Smitteverntiltak kan ha ført til færre kardiologiske hendelser utløst av infeksjoner, men dette underbygges ikke av dødsårsaksstatistikken i 2021, svarer Guttorm Raknes.
For hjerneslag og andre karsykdommer i hjernen var dødeligheten lavere enn noensinne i 2021.
– Utviklingen når det gjelder hjerneslag har vært fantastisk, og i 2021 var dødeligheten av karsykdommer i hjernen bare en sjettedel av hva den var i 1970. Vi ser at utviklingen har flatet ut de siste årene, dødeligheten kan ikke bli stort lavere for disse tilstandene, sier Raknes.
Demens er et eksempel på en dødsårsak som har blitt mer vanlig de siste tiårene. I 2020 og 2021 var aldersstandardisert dødelighetsrate for demens for første gang høyere enn for lungesykdommer.
– Det er interessant at økningen i demensdødelighet har avtatt under pandemien. Bedre smittevern i samfunnet og på sykehjem kan ha bidratt til at færre personer med demens fikk luftveisinfeksjoner med dødelig utfall, sier Guttorm Raknes.
Covid-19 og lungesykdommer
Som i 2020 er det langt færre dødsfall på grunn av luftveisinfeksjoner og lungesykdommer i 2021 enn før pandemien. Sannsynligvis har smitteverntiltak ført til færre luftveisinfeksjoner, og dermed færre dødsfall på grunn av influensa, lungebetennelse og enkelte kroniske lungesykdommer.
Dødsfall på grunn av covid-19 presenteres for seg selv i dødsårsaksstatistikken, selv om det egentlig er en luftveisinfeksjon. Om man hadde inkludert covid-19, ville dødeligheten av lungesykdommer vært innen forventet variasjon i 2021.
Covid-19-relaterte dødsfall
Det var 843 dødsfall blant bosatte i Norge som hadde covid-19 som underliggende dødsårsak.
– De fleste som døde av korona i fjor hadde en eller flere kroniske sykdommer, som hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom, diabetes, demens og kreft, sier overlege Kari Anne Sveen.
I alle aldersgrupper er det for de fleste covid-19-assosierte dødsfall rapportert kroniske sykdommer på dødsmeldingene. Unntak er demens som nesten utelukkende er registrert hos de over 70 år. Det er kun 35 dødsfall (tre prosent) der ingen av disse fem store dødsårsakene er rapportert samtidig med covid-19-sykdom på dødsmeldingen. Dette betyr ikke nødvendigvis at avdøde da ikke hadde noen av disse sykdommene, men legen har vurdert at de ikke har bidratt til dødsfallet, ifølge Sveen.
Dødsfall som er assosiert med covid-19-vaksine er fordelt på 19 personer med annen underliggende dødsårsak og 22 personer der vaksinen kan ha vært medvirkende dødsårsak. De fleste dødsfallene ble meldt fra mars og april 2021 og gjennomsnittsalderen var 79 år.
– Det er dypt tragisk at koronavaksinene kan ha bidratt til dødsfall, siden målet med vaksinasjon er å beskytte mot alvorlig sykdom og død. De dødsfallene vi rapporterer om nå er kjent fra tidligere, sier assisterende direktør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet.
Hos noen skrøpelige eldre kan vanlige bivirkninger etter vaksinasjon som feber, uvelfølelse og dårlig matlyst utløse et mer alvorlig sykdomsforløp og det bør derfor alltid gjøres en individuell vurdering av om en pasient skal ha vaksine. Koronavaksinen fra AstraZeneca ga i noen sjeldne tilfeller en alvorlig tilstand med lavt antall blodplater, blodpropper og blødninger som for noen fikk et dødelig utfall.
– Dette er grunnen til at denne vaksinen fra Astra Zeneca ikke lenger benyttes i Norge, fortsetter Bukholm.
Ulykker
Ulykker utgjorde med 1951 dødsfall 73 prosent av dødsfallene i gruppen ytre årsak. Den største enkeltgruppen er dødsfall knyttet til fallulykker, der det ble registrert 994 dødsfall i 2020 mot 694 i 2019.
Antall dødsfall knyttet til transportulykker har falt kraftig siden slutten av 1970-tallet, og med 119 dødsfall i 2021 var det 31 færre tilfeller enn i 2020. Aldersstandardisert dødelighetsrate har falt med rundt 90 prosent siden 1973.
Selvmord
Dette er tallene for selvmord sammenlignet med de to foregående årene:
- 2021: 658
- 2020: 639
- 2019: 652
– Selvmord som dødsårsak kan ha betydelige svingninger fra år til år. Det har vært en svak, men signifikant økning i aldersstandardisert selvmordsrate mellom 2010 og 2019, og raten for 2021 følger denne utviklingen, konstaterer Guttorm Raknes.
