Den nye behandlingen skal være langt mer målrettet enn dagens metoder. I dag behandles kreft som oftest med stråling, cellegift og kirurgi. Men nye behandlingsformer er under oppseiling, blant annet det som kalles målrettet kreft terapi.
Målet er å gjøre behandlingen bedre og mer presis, spesielt for folk som opplever at dagens medisiner ikke fungerer.
Målrettet terapi kan i noen tilfeller stoppe kreften fra å utvikle seg videre. Men for at behandlingen skal virke best mulig, er det ofte behov for en kombinasjon av flere medisiner.
Vi undersøker om den nye medisinen som vi utvikler, både kan virke alene og sammen med andre, sier forsker Martin Frank Strand ved Institutt for helsevitenskap på Høyskolen Kristiania.
Studier og forsøk i mus har så langt vist ønsket virkning.
Får andre medisiner til å virke
Selv om to personer har samme type kreft, kan sykdommen likevel variere mellom ulike krefttilfeller. Celleforandringene hos en person kan se helt annerledes ut enn hos en annen.
Det gjør kreftbehandling til utfordrende oppgave for leger og sykehus.
Medisinen som er under utvikling, har vist seg å være til hjelp i samspill med medisiner som går under kategorien immunterapi. Dette er medisiner som hjelper immunforsvaret til selv å ta knekken på kreftcellene.
Slike medisiner gir mange fordeler ved for eksempel cellegift, som er en medisin som også dreper friske celler og har generelt mange bivirkninger.
Men hos enkelte vil ikke behandlingen med immunterapi virke like godt. Det er da den nye medisinen kommer på banen. I forsøk gjort i mus, ser det ut til at en kombinasjon av målrettet kreftterapi og immunterapi kan gjøre behandlingen mer effektiv.
Stopper hurtig vekst av kreftcellene
Både føflekkreft og tykktarmskreft er blant de vanligste kreftformene i Norge.
Tarmen er litt som huden vår, som hele tiden fornyer seg selv. I tykktarmen skiftes cellene i slimhinnen hyppig ut. Dersom det oppstår mutasjoner, altså uønskede endringer i cellene, kan det føre til kreft.
Når kreften utvikles, har det ofte skjedd en feil knyttet til signalene eller beskjedene, mellom og i cellene – det medisinerne kaller cellesignalveier. For å utvikle den nye medisinen har forskerne sett på en bestemt cellesignalvei som går under betegnelsen WNT.
For i krefttyper som føflekkreft og tykktarmskreft, skjer det ofte celleendringer i akkurat denne signalveien. Det fører til at de muterte cellene deler seg langt raskere enn det som er normalt. Over tid former mengden muterte celler en kreftsvulst.
Målet er derfor å stoppe feilsignalene i cellene for å stoppe ukontrollert cellevekst.
Hindrer hurtig vekst
Og nå blir det teknisk: I mange tilfeller av kreft har aktiviteten økt i bestemte proteiner som overfører signaler i cellene, på grunn av mutasjoner. Den nye medisinen virker ved å hemme aktiviteten til et protein som heter tankyrase, som blant annet er viktig for at WNT-signalveien skal være aktiv.
Ved å hemme tankyrase kan denne bestemte signalveien bremses og dermed hindre kreftcellenes hurtige vekst.
Det finnes allerede noen godkjente medisiner som brukes som målrettet kreftterapi i dag, så denne strategien er ikke ny. Men det finnes ikke noe målrettet medisin som påvirker proteinet tankyrase eller WNT-signalveien som kan brukes i kreftbehandling nå. Det håper vi å gjøre noe med, forteller Strand.
Forsøk i mus
Så langt har medisinen blitt testet i mus og cellekultur. Et stort sprang som gjenstår, er å ta medisinen over i mennesker.
En venter på godkjenning og finansiering for å videreføre prosjektet. Men vi begynner å nærme oss at vi kartlegger denne medisinen godt nok til at det er mulige å gjøre videre forsøk i mennesker.
Noe av kartleggingen går ut på å finne ut om andre celler i kroppen blir påvirket negativt når signalveien forstyrres. For eksempel er WNT-signalveien viktig for tarmhelsen, altså for å utvikle tarmtottene og en normal tarmfunksjon.
I forsøkene har vi ikke sett at medisinen virker negativt på hvordan tarmen fungerer, og det er godt nytt. Men dette må vi finne ut mer av i forbindelse med eventuelle forsøk på mennesker.
Uutnyttet potensial
Det ligger et stort og foreløpig uutnyttet potensial for å utvikle mer målrettet kreftmedisin.
Det tar årevis, noen ganger flere tiår å utvikle en kreftmedisin. Men med store datasett som springer ut av den teknologiske utviklingen innen blant annet bioinformatikk, har vi gode muligheter til å utvikle langt mer effektive medisiner, i følge Strand.
Tidligere ville det ta lang tid å kartlegge egenskapene til en kreftsvulst. Ved hjelp av nye analyseteknikker og store datasett er det i dag langt raskere og billigere å få oversikt over kreftcellenes utvikling.
Dagens teknologi gjør at vi kan analysere tusenvis av gener samtidig i motsetning til tidligere hvor vi ofte målte kun tre–fire gener av gangen. Det var for eksempel tilfellet da jeg jobbet med doktorgraden rundt 2006.
Med dagens analysemetoder ligger det et uutnyttet potensial for persontilpasset behandling, mener Stand.
I framtiden har vi forhåpentligvis tilgang til et større sett medisiner som gjør oss i stand til å behandle tilfeller av kreft som vi i dag ikke har gode nok medisiner for.
Kildeer:
Høyskolen Kristiania
Jo Waaler mfl.: Tankyrase inhibition sensitizes melanoma to PD-1 immune checkpoint blockade in syngeneic mouse models. Commun Biol, 2020. Doi.org/10.1038/s42003-020-0916-2
Line Mygland mfl.: Identification of response signatures for tankyrase inhibitor treatment in tumor cell lines. iScience, 2021. Doi.org/10.1016/j.isci.2021.102807
