Kreftforekomsten har økt kontinuerlig i de 70 årene Kreftregisteret systematisk har registrert kreft i Norge. Antall nye krefttilfeller per år forventes fortsatt å stige. Dette er knyttet til en økende og aldrende befolkning, men har også sammenheng med livsstilsfaktorer og virus som påvirker kreftrisiko.
Kreftformer og sammenheng med risikofaktorene
Kreftformene er inkludert på grunnlag av dokumentasjon fra WCRF/AICR, IARC, metastudier, oversiktsartikler og kohortstudier, om sterk eller sannsynlig sammenheng med de valgte risikofaktorene.
Forekomsten av sjeldnere kreftformer varierer fra år til år. For å angi et robust antall nye krefttilfeller per år, korrigert for årlige svingninger, har vi brukt et g jennom- snitt av antall tilfeller i aldersgruppen 20–85 år for årene 2016–2020 .
For enkelte kreftformer påvirker risikofaktorene bare enkelte typer kreft i ett organ, eller bare i deler av organet. En risikofaktor kan også kun påvirke de mest aggressive tilfellene av en kreftform, mens den ikke påvirker risikoen for mindre aggressiv sykdom. Så langt det har vært mulig har vi forsøkt å ta hensyn til slike problemstillinger.
Spiserørskreft Røyking øker ikke alle typer kreft i spise- røret, bare plateepitelkreft og adenokarsinom. Det er derfor kun disse typene spiserørskreft som er med i våre beregninger. De utgjør ca. 90 % av all spiserørskreft. I beregningen av spiserørskreft forårsaket av alkohol er det kun plateepitelkreft i spiserør som er tatt med.
Hudkreft UV-eksponering øker risikoen for både basalcellekreft, plateepitelkreft og melanom i hud. Basal- cellekreft er den hyppigst forekommende typen hudkreft, men Kreftregisteret registrerer ikke disse. I beregningen av hudkreft forårsaket av UV-eksponering er det derfor kun plateepitelkreft og melanom i hud som er tatt med. Beregninger er g jort separat for hver av dem.
Brystkreft Enkelte risikofaktorer påvirker bare pre- menopausal eller postmenopausal brystkreft. For å ta hensyn til dette har vi for disse faktorene gjort bereg- ninger av forebyggbare brystkrefttilfeller før og etter 50 års alder (≤ 50 år og > 50 år).
Prostatakreft Overvekt og fedme er vist å øke risikoen for prostatakreft, men med sterkest evidens for aggres- sive tilfeller. Vi har derfor bare beregnet antall tilfeller av avansert prostatakreft (tilfeller med regional spredning og/eller fjernmetastase) som er forårsaket av overvekt/ fedme.
HPV-relatert kreft I beregningen av krefttilfeller for- årsaket av HPV-infeksjon er alle typer kreft i følgende organer og deler av organer (ICD-10 kode) tatt med: svelg (inkluderer her oropharynx (C10), tungebase (C01) og tonsiller (C09)), anus (C21), vulva (C51) og vagina (C52), penis (C60), og livmorhals (C53). I tillegg har vi beregnet forebyggbare tilfeller av behandlingstren- gende forstadier til kreft i livmorhalsen.
Referansenivå for risikofaktorene
I beregningene av forebyggbare tilfeller har vi brukt referansenivå for de ulike risikofaktorene. Bortfall er definert som enten fullstendig bortfall av eksponering, laveste kategori av eksponering eller nasjonale råd og anbefalinger der dette finnes. Kreftregisteret har publi- sert anbefalinger for forebygging av kreft (48), og det er utarbeidet nasjonale råd og anbefalinger for de fleste av de utvalgte risikofaktorene.
Røyk Alle former for røyking (daglig, av-og-til, tidligere og passiv) øker risikoen for kreft. Våre beregninger er basert på informasjon om røykestatus som «daglig røyker», «tidligere daglig røyker» og «ikke-røyker». Referansenivå her er derfor bortfall av daglig røyking og tidligere daglig røyking (48). Det vil si at tidligere og nåværende av-og-til røyking og passiv røyking ikke er med i beregningene, noe som bidrar til å underestimere effekten av røyking.
Alkohol Alt inntak av alkohol (alle typer) defineres som risiko. Referansenivå er bortfall av alt inntak av alkohol i befolkningen (49).
Overvekt og fedme Overvekt er definert som kropps- masseindeks (KMI, kg/m2) 25 eller mer, og fedme som KMI 30 eller mer. Referansenivå er KMI under 25 for hele befolkningen i henhold til nasjonale anbefalinger (50). Overvekt og fedme er i hovedsak knyttet til livsstil, men kan ha flere og komplekse årsaker som genetikk, endokrinologi og nødvendig medikamentbruk.
Kosthold Referansenivå for bortfall av risiko er inntak av minst 800 mg kalsium per dag og minst 30 gram fiber per dag i henhold til nasjonale anbefalinger (49). Det finnes ikke anbefalinger for bearbeidet og rødt kjøtt hver for seg, men anbefalingen er å begrense samlet inntak til under 500 gram per uke. Referansenivå i denne rappor- ten er bortfall av alt inntak av bearbeidet og rødt kjøtt. Resultater om kosthold og kreftforekomst er rapportert samlet for de fire kostholdskomponentene.
Mangelfull fysisk aktivitet defineres som risiko. Referansenivå er et fysisk aktivitetsnivå i henhold til anbefalingene; ≥150 minutter fysisk aktivitet med moderat intensitet eller ≥75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy inten- sitetsaktivitet som til sammen er over grenseverdien for hver av dem (51).
UV-eksponering er definert ved solbrenthet og solari- umsbruk, som øker risiko for begge former for hudkreft som er inkludert. Referansenivå er bortfall av henholds- vis solbrenthet og bruk av solarium (18, 19).
Menopausal hormonbehandling Bruk av menopausal hormonbehandling for kvinner i overgangsalderen er definert som risikofaktor for postmenopausal brystkreft. Referansenivå er bortfall av bruk av hormonbehand- ling (21). Norsk gynekologisk forening anbefaler behandling med kombinasjon østrogen/gestagen med lavest mulig dose med hensyn til symptomfrihet og fraråder behand- lingen til kvinner med brystkreft, og andre tilstander som øker kreftrisiko (52).
Kort ammelengde eller ingen mulighet til å amme
øker risikoen for brystkreft. Helsedirektoratet anbefaler kvinner å amme sine barn hele det første leveåret, hvis mulig (53). Total ammelengde er definert som det totale antall måneder en kvinne har ammet i løpet av livet. Referansenivå er total ammelengde på 20 måneder eller lengre, som g jelder 25 % av kvinnene som deltok i mam- mografiprogrammet i perioden 2006–2014 (47).
HPV-infeksjon Av over 200 forskjellige, er 13 HPV- typer vist å være kreftfremkallende (54). All HPV-relatert kreft, uansett organ, kan forhindres ved vaksinering for slike kreftfremkallende HPV-typer. For å anslå det kreftforebyggende potensialet ved HPV-vaksinering er referansenivået definert som bortfall av alle kreftfrem- kallende HPV-typer samlet, og bortfall av HPV-typer det vaksineres mot i Norge (HPV 16 og 18) og bortfall av syv HPV-typer (16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58), som er inkludert i nyere vaksine.
Vaksinering mot HPV-type 16 og 18 ble en del av barne- vaksinasjonsprogrammet for jenter i 2009 og for gutter i 2018, og vaksinedekningen er per i dag 91 % (55). Den nyere vaksinen brukes ikke i barnevaksinasjonsprogram- met, men kan fås mot egenbetaling.
Sosioøkonomiske forhold og psykisk helse kan ha betyd- ning for mange av de ovennevnte risikofaktorer (røyking, alkoholinntak, overvekt og fedme, kosthold og mangel- full fysisk aktivitet) men er ikke tatt hensyn til i denne rapporten.
Forebyggbare krefttilfeller – tolkning av resultatene
Rapporten viser potensialet for forebygging av nye krefttilfeller ved endring i påvirkbare livsstilsfaktorer og utbredelse av kreftfremkallende HPV-infeksjon. Antall forebyggbare krefttilfeller må tolkes som et estimat som det knytter seg usikkerhet til, og kan ikke betraktes som et absolutt antall. Datagrunnlaget for resultatene kan være heftet med usikkerhet på grunn av mulige feilkilder.
Flere forhold må tas i betraktning ved tolkning av resultatene.
Effekt av livsstilsfaktorer
Livsstilsfaktorene kan påvirke risiko for flere kreftformer enn de som er med i denne rapporten, selv om evidens- grunnlaget er svakere. For å beregne det absolutte forebyggingspotensialet måtte alle risikofaktorer og kreftformer være inkludert, uavhengig av evidensgrad.
Det ville krevd tilgang til mer detaljert informasjon for undergrupper, som vi ikke har tilgang til i dette arbeidet. Et slikt omfang var heller ikke formålet med rapporten. Men, det innebærer at resultatet er en underestimering av krefttilfeller som kan forebygges. Livmor- og egg- stokkreft er ikke med i beregningen av forebyggbare tilfeller ved bortfall av menopausal hormonbehandling. Dette fordi sammenhengene er knyttet til undergrupper som for eksempel type hormoner og varighet av bruk.
For enkelte livsstilsfaktorer finnes ingen nasjonal anbefaling for et trygt nivå i forhold til kreftrisiko. For eksempel er ikke inntak av frukt, grønnsaker og full- korn tatt med selv om disse faktorene kan ha betydning for kreftrisiko. Dette gjelder også maksimalt inntak av bearbeidet og rødt kjøtt hver for seg i forhold til tykk- og endetarmskreft, og total varighet av amming i forhold til brystkreft. Referansenivå for disse sammenhengene er satt på henholdsvis ingen inntak av bearbeidet og
Kreft i Norge – hvor mange tilfeller kan forebygges?
rødt kjøtt, og ammelengde på 20 måneder i løpet av livet. Dette kan muligens overestimere betydningen av kjøttinntak for tykk- og endetarmskreft, og over- eller underestimere betydningen av amming for brystkreft.
Latenstid
Kreftformene som er inkludert kan ha lengre eller kortere latenstid enn 10 år. Ulikhet i latenstid har liten betydning for resultatene så lenge eksponering av risikofaktoren ikke har endret seg over tid, men kan innebære både en under- og overestimering av tallene som er presentert.
Utbredelse og eksponering
Vi får stadig mer kunnskap om årsaker til kreft. Beregningene er gjort ut fra den kunnskap vi har om sammenheng mellom risikofaktorer og ulike kreftformer. Tallene som presenteres avhenger av den til enhver tid riktige kunnskap om både utbredelse og eksponering av risikofaktorer, og sammenheng med kreftforekomst. Ved endring av adferd og derved eksponering i befolk- ningen over tid, vil potensialet for forebygging endres. Økt eksponering vil øke andelen som kan forebygges, og redusert eksponering vil redusere andelen som kan fore- bygges. Eksempelvis har andelen røykere i befolkningen gått ned i løpet av de siste 20 årene, og potensialet for forebygging av røykerelaterte kreftformer i dag er derfor redusert. Kunnskap om årsakssammenhenger har gradvis ført til gjennomføring av en rekke omfat- tende tiltak mot røyking, bl.a. høye tobakksavgifter, reklameforbud, helseadvarsler, hardtslående kampan- jer og røykeforbud, som har ført til adferdsendring i befolkningen.
Rapportering og representativitet
Informasjon om røyking og alkoholvaner, overvekt og fedme, kosthold, fysisk aktivitet, solbrenthet, bruk av solarium, menopausal hormonbehandling og amme- lengde er alle selvrapporterte data. Faktorer som er helsemessig gunstig, som fysisk aktivitet og inntak av fiber har en tendens til å overrapporteres, mens hel- semessig ugunstige faktorer, som røyk og alkohol, tenderer mot å underrapporteres. Det kan medføre mis- klassifisering i risikogrupper som underestimerer antall forebyggbare krefttilfeller.
