Mange oljearbeidere jobber på natta. Det kan gjøre dem mer sårbare for å få aggressiv prostatakreft enn om de bare hadde jobbet på dagtid.
Hvert år får over 5.000 menn i Norge diagnosen prostatakreft. Tidligere studier har vist at norske oljearbeidere har 20 prosent høyere risiko for prostatakreft, sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge.
Kan denne økte risikoen være knyttet til det å jobbe nattskift på oljeplattform? Det ville forskere ved Universitetet i Oslo og Kreftregisteret finne ut av.
Av 25.000 mannlige deltakere i studien, som alle hadde jobbet på oljeplattformer, fikk 300 aggressiv prostatakreft.
Økt risiko ved roterende skift
Vi så på oljearbeidere som roterte mellom å jobbe natt- og dagskift og sammenlignet dem med de som bare jobbet dagskift. Da fant vi en økt risiko for aggressiv prostatakreft blant de som hadde slike roterende skift, sier Leon Alexander Mclaren Berge.
Han er forsker ved Avdeling for biostatistikk på Universitetet i Oslo og ved Kreftregisteret.
Roterende skift vil si å jobbe sju nattevakter for så å veksle direkte til sju dagvakter eller omvendt i løpet av hver 14 dagers arbeidsperiode.
Vi fant at de som jobbet over 19 år i en slik skiftordning, hadde 86 prosent høyere risiko for aggressiv prostatakreft enn de som bare jobbet dag. Men tallet må tolkes med forsiktighet fordi det i denne analysen var få antall krefttilfeller, forteller Berge.
Fulgte 25.000 menn
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som øker risikoen for denne kreftformen.
Forskere ser at høy alder og at flere i familien din har fått prostatakreft tidligere, kan virke inn. Det kan også muligens høy vekt, røyking og visse kjemikalier.
I den nye studien fylte nærmere 25.000 menn ut et stort spørreskjema over levevaner og yrkeshistorikk. De hadde alle jobbet offshore en eller flere ganger mellom 1967 og 1998.
Mennene ble fulgt i Kreftregisteret fra 1999 og ut 2019 for en mulig diagnose på aggressiv prostatakreft.
Oljearbeidere får døgnrytmen regelmessig forstyrret
Forskerne tror risikoen kan knyttes til de negative helseeffektene som kommer av at døgnrytmen regelmessig blir forstyrret over lengre tid.
Det er ofte vanskelig å tilpasse seg til lys om natten. Personer som jobber nattskift, utsettes for akutte forstyrrelser i døgnrytmen, søvnmangel, økt stress og en rekke andre helseproblemer, sier forskeren.
Han forteller videre at når denne balansen mellom lys og mørke regelmessig blir forstyrret, kan det også øke risikoen for kreft. Dette er blitt vist i dyreforsøk.
Prostatakreft er trolig spesielt følsom overfor hormoner
Berge viser til at prostatakreft antas å være spesielt følsom overfor hormoner. Forskere har for eksempel funnet ut at de som jobber om natten, har lave nivåer av søvnhormonet melatonin.
Dette kan være viktig ettersom dyreforsøk konsekvent viser at melatonin bidrar til å forhindre utvikling av kreft. Også kjønnshormoner blir påvirket av nattarbeid. Det kan bidra til veksten av prostatakreft.
Berge sier at ettersom roterende skiftarbeid også krever flere overganger mellom dag- og nattskift, kan arbeidere ha mindre tid til å justere og tilpasse sine døgnrytmer.
Dette kan ha forverret effekten og kan delvis forklare hvorfor risikoen var høyere blant de med roterende skift.
Forskere anbefaler at arbeidere offshore tar færre og kortere nattskift.
Offshorearbeidere bør få færre og kortere nattskift
Det er gjort flere studier på nattarbeid generelt. Berge sier at forskere ikke finner en sammenheng mellom prostatakreft og nattskift i alle studier.
Det kan komme an på hvilken bransje det er snakk om og hvilke tider og hvilken lengde det er på arbeidet på nettene, understreker han.
En generell anbefaling kan være at arbeidere tar færre og kortere nattskift. Og at det går lengre tid mellom arbeidsperioder med nattskift. Dette vil begrense hvor ofte døgnrytmen blir forstyrret. I mellomtiden vil det gi arbeidere bedre tid til å omjustere døgnrytmen på en mer stabil måte.
Referanse:
Leon A M Berge mfl.: Night shift work and risk of aggressive prostate cancer in the Norwegian Offshore Petroleum Workers (NOPW) cohort. International Journal of Epidemiology, 2022. Doi.org/10.1093/ije/dyac235
Om studien
Studien er er utført ved Avdeling for biostatistikk, Universitetet i Oslo, og Kreftregisteret, i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen, US National Cancer Institute og Albert Einstein College of Medicine.
Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd og Kreftforeningen.
