Pasienter som har blitt friske av covid-19 og deretter får vaksine, utvikler en sterkere immunrespons. Vaksinen beskytter også mot nye varianter av viruset, viser forskning.
Vaksinering gir en «boost» i produksjonen av antistoffer. Det gjør den effektiv i å beskytte mot alvorlig sykdom og død, sier Mona Høysæter Fenstad.
Hun er overlege ved Blodbanken på St.Olavs Hospital i Trondheim.
Vi er allerede kommet langt ut på høsten og covid-19-viruset er i full sirkulasjon rundt om i landet. Folkehelseinstituttet anbefaler personer i risikogrupper å vaksinere seg.
For mer informasjon om: Heartstart pakke
De viser til at særlig eldre mennesker vil være utsatt for alvorlig sykdom om de smittes av covid-19 nå. Men ettersom det store flertallet av oss allerede har vært smittet av covid en eller flere ganger, trenger vi egentlig å tenke på vaksinering da?
Ja, sier forskerne.
Uttrykket «what does’nt kill you makes you stronger” stemmer ikke.
Den betennelsen som oppstår i kroppen under infeksjoner som influensa, covid og lungebetennelse, kan være skadelig. Særlig for personer med kjent hjerte- eller lungesykdom eller andre risikofaktorer, forteller Fenstad.
For mer informasjon om: Lille Anne 6 pakning
Lette etter medisin mot covid
Sammen med internasjonale kolleger står hun bak en studie som har sett på effekten av vaksinering av folk som ble syke av covid-19 før vaksinene ble tilgjengelig. Arbeidet har vært tett knyttet til jakten på antistoffer som kan brukes som medisin mot covid-sykdom.
I starten av 2020 gikk Verdens helseorganisasjon (WHO) ut til forskere og behandlere verden over og ba oss om å lete etter behandling mot covid-19. Blant de behandlingene som ble foreslått var plasma fra blodgivere som hadde gjennomgått sykdommen, det vi kaller rekonvalesensplasma. Sammen med forskere fra NTNU valgte vi å se nærmere på hvordan antistoffene i dette plasmaet var i stand til å nøytralisere nye virus-varianter som dukket opp, sier Fenstad.
Mens de store farmasøytselskapene jobbet på spreng med å utvikle vaksiner og medisiner, hadde forskerne allerede begynt å se på bruk av blodplasma fra covid-pasienter som en mulig behandlingsmåte.
Mange av disse pasientene hadde store mengder antistoffer i blodet. Plasma med slike antistoffer ble derfor gitt til alvorlig syke pasienter for å hjelpe dem å bekjempe viruset. Etter hvert viste det seg at rekonvalesensplasma først og fremst var effektivt hos pasienter som hadde nedsatt immunsystem, forteller Fenstad.
For mer informasjon om: PERSONLIG SIKKERHETSPAKKE 2
Et virus i stadig endring
Vi lette etter såkalte «super-nøytralisatorer», mennesker som utvikler bestemte antistoffer som effektivt nøytraliserer ulike varianter av Sars-CoV-2, forteller Denis Kainov fra forskningsgruppen på NTNU.
Slike antistoffer ble etter hvert rendyrket og klonet, og ble til medisiner som ble brukt mot covid.
I Norge kom det første covid-19-utbruddet i februar 2020. Den første Alfa-varianten ble raskt etterfulgt av nye, muterte varianter som fikk navnene Beta og Delta. Omikron, som er den rådende varianten i dag, ble først rapportert i slutten av 2021.
I april 2020 hadde blodbankene i hele landet begynt å samle inn blodplasma fra pasienter som hadde gjennomgått covid-19. Ved St.Olavs Hospital ble 72 pasienter plukket ut for en nærmere studie av antistoffene i blodplasmaet.
Det viste seg at halvparten av disse pasientene hadde serum som inneholdt antistoffer som effektivt nøytraliserte Beta-varianten.
For mer informasjon om: AED trener 3 pakning
Fant drømmepasienten
Kainov er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU og har særlig jobbet med jakten på slike virkestoffer til behandling mot covid-19 og andre virussykdommer.
Nå ville han se etter antistoffer som kunne beskytte bredere, også mot nye covid-varianter som måtte komme.
De la merke til at fire pasienter hadde antistoffer som effektivt nøytraliserte den covid-varianten som dominerte i Trondheim på det tidspunktet.
– Vi fulgte opp med nye prøver fra disse pasientene og fant at antistoffene deres også nøytraliserte andre covid-varianter. Faktisk var de effektive også på nye virusvarianter, forteller Kainov.
Av de fire, plukket forskerne ut den pasienten der antistoffene hadde vært minst effektive mot Omikron-varianten. Denne pasienten hadde fått sin første vaksinedose fire måneder etter at han hadde blitt frisk av covid-sykdommen. Effekten av vaksinen var slående.
– Vaksinen ga en «boost» i produksjonen av immunceller og antistoffer, mot alle testede virusvarianter, inkludert Omikron, forteller Kainov.
For mer informasjon om: Vann- og støtsikker koffert.
Viruset er alltid et hestehode foran
Kainovs kolleger i Estland kunne nå gå videre med blodplasma fra pasienten, og klone og rendyrke antistoffer som nøytraliserte covid-19-virus i bred skala.
Resultatene har også gitt forskerne nyttig kunnskap om effekten av vaksinering av rekonvalesente.
Når vi snakker om vaksiner, så er det alltid et race. Viruset ligger alltid et hestehode foran, og vaksinene og medisinene vil aldri være helt oppdaterte, sier Fenstad.
Vår studie er en dybdestudie av kun en pasient. Den utgjør bare en liten brikke i forskningen på dette feltet. Men vi har store utenlandske studier som bekrefter det vi ser her. Vaksiner «booster» produksjonen av antistoffer som er effektive også mot nye varianter av viruset, sier Fenstad.
Konklusjonen er dermed at vaksinering er nyttig selv om du allerede har vært syk, og selv om viruset har endret seg etter at vaksinen ble laget. Den hindrer deg kanskje ikke i å bli smittet på nytt, men den beskytter mot alvorlig sykdom og død.
Når man blir syk av covid, utvikler man antistoffer. Men effekten av disse taper seg og er borte etter seks til ni måneder. Derfor blir man smittet igjen og igjen av nye varianter av SARS-CoV-2. Viruset muterer for å unngå den immunresponsen vi har utviklet gjennom tidligere infeksjoner eller vaksiner, forklarer Kainov.
Derfor er vaksinering viktig nå som vi er på veg inn i vinteren.
Den forskningen vi har gjort her på covid-pasienter er ekstremt viktig, fordi det vil komme nye virusutbrudd. Nær syv millioner mennesker døde av covid-19. Vi må unngå å komme i samme situasjon på nytt, sier Kainov.
Referanse:
NTNU
Mona Høysæter Fenstad m.fl: Boosted production of antibodies that neutralized different SARS-CoV-2 variants in a COVID-19 convalescent following messenger RNA vaccination – a case study. International Journal of Infectious Diseases. Volum 137, December 2023
https://doi.org/10.1016/j.ijid.2023.10.011
