Internasjonal studie om blodtrykkskontroll: – Kan spare millioner av liv

Det skriver Fagbladet Journalen, som utgis av Oslo legeforening, i sin siste utgave.

Kazem Rahimi, professor ved The George Institute of Global Health ved University of Oxford, sier i et intervju med tidsskriftet at millioner av liv kan spares ved å senke blodtrykket hos personer med høy risiko til et lavere nivå enn de anbefalte retningslinjene.

Vil behandle ut fra risiko

Rahimi avviser at de med dette bidrar til medikalisering av befolkningen.

–  Ikke i det hele tatt. Medikalisering har en negativ klang og innebærer vanligvis at vi gir behandling til personer som ikke trenger den. Det er ikke dette vi tar til orde for. Vår studie sier at vi skal forlate skjønnsmessige blodtrykksgrenser, og behandle folk ut fra deres risiko, sier professoren.

Konklusjonen i den såkalte metastudien som er publisert i Lancet baserer seg på 123 studier med over 600.000 deltagere over en periode på 50 år. Ved å senke behandlingsgrensen med ti enheter, mener forskerne at risikoen for alvorlig hjertesykdom kan reduseres med 20 prosent. For slag og hjertesvikt er reduksjonen henholdsvis 27 og 28 prosent, heter det.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket sitter i arbeidsgruppen som har lagt frem nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer, og som har bestemt seg for å beholde dagens grenseverdi på 140/90. Han advarer mot å sette uoppnåelige behandlingsmål.

– Kan skape mistillit

– Hvis det settes opp mål som er veldig vanskelige å oppnår for store pasientgrupper, kan det skapes en mistillit mellom pasient og lege, der pasienten mener legen ikke er dyktig nok, eller legen mistenker pasienten for ikke å følge opp behandlingen, sier han til Journalen.

Til VG sier Madsen at det ikke er mulig å gi noe nøyaktig svar på hvor mange liv som kunne vært spart ved en senkning av blodtrykket fra 140 til 130.

– Deltagere i pasientstudier er ofte nøye utvalgt og skiller seg fra pasienter i vanlig praksis. Så man må nøye vurdere om resultatene av denne studien skal legges til grunn for retningslinjene. Retningslinjegruppen har vurdert dette spørsmålet nøye.

– Hvor mange flere ville gått på blodtrykksmedisiner her i landet om behandlingsmålet ble senket fra 140 til 130?

Studie: Kirkegjengere har lavere blodtrykk

Flere på medikamenter

– Den største forandringen ville være at mange pasienter måtte bruke flere medisiner. Det er over 800.000 personer som bruker blodtrykksmedisiner allerede. Flere medisiner vil øke behovet for kontroller, gi flere bivirkninger og gjøre det vanskeligere for pasienten å etterleve behandlingen.

Til Oxford-professorens påstand om at millioner av liv kan spares ved å senke blodtrykksgrensen hos personer med høy risiko for hjertesykdom, sier Madsen:

– Vi har allerede redusert risikoen for å dø av hjertesykdom før 75 års-alder med 80 prosent i Norge. I andre land er behandlingen mye dårligere enn her. Det er derfor  usikkert om dette gjelder for Norge. Det viktigste er å finne alle pasientene som skal ha behandling. De som ikke får behandling etter retningslinjene er det største problemet.

– Må ta diskusjonen

Lege og hjertespesialist Even Holt mener resultatene fra Oxford-studien peker i retning av at det kan være fornuftig å diskutere en mer agressiv blodtrykksbehandling av utsatte pasienter.

– I norsk medisin har man alltid vært svært konservativ og varsom med å ta inn ny viten. Så spørs det om det skyldes sunn fornuft, eller ren konservatisme. Jeg mener vi må ta inn over oss all ny kunnskap, og være varsom med å slå det helt vekk.

Holt, som jobber ved Moloklinikken på Fornebu, karakteriserer konklusjonene i studien som oppsiktsvekkende.

– Hvis dette er riktig, betyr det at at man kan redusere viktige sykdomsbilder i Norge betydelig. Slag for eksempel, som er svært kostbart for samfunnet og en personlig katastrofe for de som rammes.

Holt advarer mot å problematisere hva en mer aggressiv blodtrykksbehandling vil medføre av praktiske vanskeligheter og kostnader.

– Vi må gjøre det som er best for pasientene. Hvis vi avviser dette fordi det blir vanskelig å gjennomføre, er vi helt ute på viddene. Vi må ta den prinsipielle debatten, sier Holt.

Har vært akseptert lenge

Steinar Madsen sier at blodtrykksgrensene har vært akseptert i mange år.

–  Det er ingen retningslinjer foreløpig som er endret på bakgrunn av denne studien. Dette vil være en løpende vitenskapelig diskusjon. Personlig tror jeg 140/90-grensen kommer til å stå seg lenge.

Ifølge Madsen bygger god forebygging av hjertesykdom på tre viktige prinsipper:

– Behandling av høyt blodtrykk, behandling av høy kolesterol og behandling av sukkersyke. Det er viktig å gi pasienten en helhetlig behandling som dekker hans behov.

Les artikkelen i VG