Ekspertene advarer om at vi er på rask vei tilbake til tiden da vi kunne dø av et lite rift.
Men før han døde ble Alexander en av de fire første menneskene i verden som ble behandlet med den da nye mirakelmedisinen penicillin (en gruppe antibiotikum). Medisinen virket, men Alexander døde rett og slett fordi man gikk tom for penicillin.
Selv om verden nå ikke lenger mangler antibiotika, snarere tvert imot vil noen si, advarer stadig flere eksperter om at tiden da vi kunne dø av et lite rift nærmer seg med raske skritt. Årsaken er det økende problemet med antibiotikaresistente bakterier.
– En rekke overraskelser
Men det er ikke hele problemet. For mens resistens er begrenset til noen bakterier, har forskere ifølge en ny studie publisert i Science oppdaget at stort sett alle bakterier kan motstå antibiotika med et eldgammelt våpen kalt persistens, skriver danske Videnskap.
Det er ifølge nettstedet en strategi der noen få bakterier hele tiden befinner seg i en slags dvale der de kan ri stormen av, og så våkne til live igjen og gjenetablere infeksjonen.
– Det er kommet en rekke overraskelser i forskningen og vi er endelig begynt å få hull på de molekylære mekanismene for hvordan bakterier generelt unngår å bli drept når de blir stresset av for eksempel antibiotika, sier en av forskerne bak studien, danske Kenn Gerdes ved Universitet i København.
Bakterienes «plan B»
Forskerne mener persistens har oppstått for minst to milliarder år siden, lenge før det oppsto høyere flercellede organismer. Bakterienes «mål» var å formere seg raskest mulig og mest mulig, og ved å gå i dvale ble akkurat disse bakteriene immune mot en rekke stressfaktorer som tørke, varme, kjemiske skader eller mangel på næring. Eller i vår tid, bombardement av antibiotika.
Vitenskap skriver at persistens grunnleggende sett er bakterienes «plan B» mot plutselige katastrofer.
– Gjennombruddet er at vi forstår flere og flere av de genene som bakteriene bruker. Men det er ikke et gjennombrudd for å få tatt knekken på disse bakteriene. Les artikkelen i DN
