– Feberkramper oppleves like ekkelt hver gang, selv om jeg etter hvert visste hva det innebar, sier Mona Larsen.
Første gang den nå åtte år gamle sønnen fikk feberkramper var han litt over ett år. Daniel hadde hatt feber om natten og var hjemme fra barnehagen.
– Daniel var i tilsynelatende fin form da han plutselig ble helt stiv i kroppen og begynte å «rulle» med øynene. Så begynte armer og bein å riste. Etter anfallet var han «borte» i omtrent fem minutter. Jeg fikk skikkelig hjertebank. sier moren.
Mona, som er utdannet sykepleier, visste at førstegangsanfall med feberkramper alltid skal sjekkes ut på legevakten. Det ble det første av omtrent femten anfall med feberkramper de kommende årene.
– Vi fikk beskjed om at de fleste vokser det av seg i treårsalderen, noe som også stemte for Daniel.
– Behandles som annen febersykdom
– Feberkramper kan oppleves som skremmende fordi barnet blir fjernt og stiv i kroppen. Feberkramper skal behandles som annen febersykdom. Du kan gi paracet, barnet bør ha lite klær på og soverommet bør være kjølig, sier Karin Rønning, overlege og spesialist i samfunnsmedisin.
Hun minner også om at du må sørge for å få i barnet nok væske.
– Det er vanlig at barn som har feberkramper for første gang blir henvist til sykehus for utredning. Det er fastlege eller legevakt som henviser, forteller hun. 
Annonse: Verdens mest solgte hjertestarter
Overlegen legger til at mange opplever at krampene demper seg i bilturen på vei til legevakten. Det er fordi barnets temperatur synker underveis.
– Som regel går det over av seg selv i løpet av ti minutter, men i verste fall kan feberkrampene vare i timer og dager, forteller Rønning.
– Leter etter årsaken
– Det er flere forskningsgrupper i verden som leter etter årsaken til feberkramper, men det har vist seg å være vanskelig, sier Kjell Heuser, overlege i nevrologi ved Rikshospitalet.
Feberkramper rammer som regel barn i alderen fra tre måneder til seks år, og oftest de mellom tolv og atten måneder.
– I denne aldersgruppen er hjernen spesielt sensitiv for påvirkning av feber. Hvis feberen stiger raskt på kort tid øker antagelig sjansen for feberkramper, sier nevrologen.
– To til fem prosent utvikler epilepsi
Heuser forteller at barn som regel får feberkramper bare én gang. Men rundt 20–30 prosent av barna får feberkramper gjentatte ganger.
– Av de barna med enkle feberkramper er risiko for utvikling av epilepsi omtrent en til to prosent, mens i overkant av fem prosent av barn med komplekse feberkramper utvikler epilepsi. Selv om forskning viser at gjentatte kramper øker risikoen for epilepsiutvikling, behøver det ikke bety at barnet har epilepsi eller får det senere, sier Heuser. Les artikkelen i NRK