I følge Verdens helseorganisjon er multiresistente bakterier en av våre største helseutfordringer.
Hvert år dør om lag 33.000 mennesker i Europa som følge av multiresistente bakterier.
Ifølge det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) gir antibiotikaresistente bakterier like mange infeksjoner som influensa, tuberkulose og HIV til sammen.
– Det er en klar sammenheng mellom mengden antibiotika som blir brukt i et land og mengden av multiresistente bakterier som forekommer, sier avdelingssjef på Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus, Elling Ulvestad.
Brukes feil
En av de største årsakene til at multiresistens utvikler seg så fort som i dag, er at vi bruker mer antibiotika enn nødvendig, men også at vi ofte bruker feil type antibiotika.
Det er de godt kjent med på Akuttmottaket på Haukeland universitetssjukehus.
– Når vi får inn pasienter med lungebetennelse, behandler vi alle helt likt fordi vi ikke vet om sykdommen skyldes virus eller bakterie, sier Rune Bjørneklett, klinikkoverlege ved Mottaksklinikken.
Problemet er at tilstanden er så kritisk at man må bruke antibiotika som tar livet av mange slags typer bakterier for å være sikker på å ta den sykdomsfremkallende bakterien i hvert tilfelle. Først når testresultatene kommer tilbake etter 1-2 døgn kan man begynne med spesifikk antibiotika.
Dersom man kunne få ned tiden det tar å teste, kan man trolig redusere bruken av antibiotika vesentlig.
– Det er veldig viktig, for nesten 60 prosent av antibiotika tas mot luftveisinfeksjoner, forteller Harleen Grewal, professor i mikrobiologi og global helse.
Antibiotika-bruken kraftig ned – fastlegene får skryt
Flere døgn
Professor Grewal og Professor Ulvestad skal sammen med akuttavdelingen på Haukeland universitetssjukehus forske på å få ned tiden det tar å få svar på en test.
– Nå tar det ett til to døgn, av og til mer. Vi håper at vi i løpet av høsten skal få det ned i én time, sier Elling Ulvestad.
– Dette er et stort ledd i å bekjempe antibiotikaresistens-problematikken, supplerer Harleen Grewal
Prosjektet er mulig fordi Bergen forskningsstiftelse og Forskningsrådet har gitt 15 millioner kroner hver. I tillegg har Haukeland universitetssykehus gått inn med cirka 8 millioner kroner, og Universitetet i Bergen har bidratt med cirka 7 millioner kroner.
– Dette er et stort forskningsprosjekt, ikke bare i norsk standard, men også i internasjonal standard, sier Grewal.
Global trussel
– Antibiotika-resistens er en av de største globale truslene mot helse, også i Norge. Og dette er en trussel som ikke kjenner landegrenser. Hvis det er mulig for en privat stiftelse som oss å være med å gjøre en forskjell, så er det veldig interessant, sier han.
Og lykkes prosjektet på Haukeland kan det ha positiv effekt langt utover Norges landegrenser, forteller Ulvestad:
– Dette prinsippet kan gjøres gjeldende i både Bogotá og Mumbai eller hvor som helst i verden.