I Danmark bruker en kunstig intelligens til å oppdage hjerteinfarkt, og blodpropp i hjernen, når en ringer 1-1-3 (1-1-2 i Danmark)
Når en ringer nødnummeret, med mistanke om hjertestans eller hjerteinfarkt, oppfattes dette korrekt av operatøren i ca. 75 % av. Når en lar en datamaskin med «super hukommelse» få «lytte med på samtalen» Økes sjansen for korrekt oppfattelse, og dermed korrekt diagnose med 10%
Dette viser et Project i Region Hovedstadens Akuttberedskap, som siden september har brukt kunstig intelligens til at identifisere tegn på livstruende tilstanden, skriver Berlingske.
– Vi kan se, at vi har en kunstig intelligens, som er i stand til at lytte til samtalene på alarmsentralen, analysere dem og dra korrekte konklusjon bedre, end et menneske er i stand til. Det er rett og slett fantastisk, sier forsker Stig Nikolaj Blomberg fra Akuttberedskapet i Region Hovedstaden til Berlingske.
Slik bruker alarmsentralen kunstig intelligens
- Når en n ringer til alarmsentralen. Blir samtalen tatt opp, og den kunstige intelligens lytter med på samtalen etter ord eller vendinger, som kan tyde på hjertestans. Det kan for eksempel være ’puster ikke», ’er besvimt’, ’kan ikke komme i kontakt med pasienten’ samt en rekke andre ord.
- Automatisk analyse. Alle ord og vendinger under nødtelefonene analyseres automatisk av den dataprogrammet, og de sammenlignes med de flere tusener telefonsamtaler, den er programmert med for å analysere for å finne de riktige mønstret.
- Støtte til vurdering. Hvis analysen viser, at anropet kan dreie seg om hjertestans, vil den Dataprogrammet sende en pop-up beskjed til AMK medarbeidernes skjerm, hvor der står ’Mistenker hjertestans’. Operatøren tar dette med i sin vurdering og sender en ambulanse, lege bil og en «hjerteløber» ut til pasienten. Samtidig veiledes innringer i hjerte-lunge-redning.
Dataprogrammet husker alle ord
Forskerne bak prosjektet har undersøkt 110.000 anrop til Amk i 2014 og sammenlignet dataprogrammets vurdering med operatørens beslutninger.
Ved 1.000 av de understøtte anrop viste det seg var mistanke om hjertestans. Her oppdagede dataprogrammet 84,1 prosent av tilfellene, operatøren oppdaget det i 72,5 prosent av tilfellene.
Dataprogrammet, som hjelper helsepersonell, er blitt kodet med hundretusenvis av samtaler for at kunne finne tegn på Hjertestans hos dem, som ringe AMK.
Den kan sammenlignes med en erfaren AMK operatør som har lært seg spesifikke mønstre og er oppmerksom på bestemte ord, vendinger, stemmeføring og åndedrett, skriver Berlingske.
Forskjell fra mennesker kan dataprogrammet «huske» hvert et ord, som er blitt sagt om hjertestans, og kjenner også hva samtalen har ført til, siger Stig Nikolaj Blomberg.
Kan redde liv
Hjertestans er en alvorlig og akutt situasjon, hvor der må handles raskt. For hvert minutt, der går, faller sjansen for gjenopplivning med 10%, skriver Berlingske. Så ved å supplere med kunstig intelligens, når en ringer alarmsentralen, kan det bidra raskere respons. Det gleder forskeren ved Region Hovedstaden.
– Vi håper, at det kan være med til at redde flere til et bedre liv sier Stig Nikolaj Blomberg.
Han forteller, at det kan være en «meget kompleks oppgave» å besvare anrop til AMK. Derfor håper forskeren på, at computersystemet kan blive en sentral støtte for medarbeiderne og en stor gevinst for pasientene.
Undersøkelsens positive resultater fører nu også til, at regionen vil bruke supercomputeren til at hjelpe medarbeiderne i akuttberedskapet en ved flere diagnoser. Derfor fordrer man nå også bruker dataprogrammet ved anrop, der det handler om apopleksi, hjerneblødning eller en blodpropp i hjernen.
