En studie viser at personer som tar middagslur nær halverer sjansen for alvorlige hjertelidelse
Er du en av dem som nyter en liten lur etter middag? Da har fire sveitsiske forskere en god nyhet til deg.
En studie publisert i september viser nemlig at personer som sover litt på sofaen har mindre sjanse for å få hjerte- og karsykdommer enn personer som ikke tar seg en høneblund i blant.
Ifølge studien er det 48 prosent mindre sjanse for å lide av alvorlige hjertesykdommer dersom man tar en hvil på dagen mellom én og to ganger i uka.
Ønsket grundigere forskning
Studien ble først publisert i Heart BMJ Journals, og er siden omtalt av flere internasjonale medier. Deriblant Washington Post.
Forskerne bak studien forklarer at de så et behov for en mer grundig forskning på temaet enn det som allerede fantes. Det finnes flere små studier om ettermiddagsluren, som alle konkluderer ulikt.
De fulgte derfor 3500 personer i alderen 35 til 75 år over en femårsperiode.
Det spilte ingen rolle for resultatene hvor lenge testpersonene sov om gangen, og resultatene bedret seg ikke dersom man sov mer enn to ganger i uken.
– Luren beskytter ikke
Overlege og fagansvarlig for søvnseksjonen på LHL-sykehuset, Nils Henrik Holmedahl, sier det kan være flere faktorer som spiller inn på resultatet.
– Det man ser i studien er at det er færre hendelser av akutte hjertesykdommer hos de som sover ettermiddagslur, ikke at ettermiddagsluren i seg selv beskytter mot slikt, sier Holmedahl.
Det forklarer han ved at de som sover ettermiddagslur muligens er en litt annen type mennesker enn de som ikke gjør det.
– Det kan være de er i bedre stand til å kompensere for en dårlig natt. Eller at de er i stand til å takle stress bedre, og roer seg derfor bedre ned, sier overlegen.
Tapt søvn
– Man kan til en viss grad ta igjen tapt søvn. Det er ikke et nøyaktig bankregnskap, men man kan kompensere for en dårlig natt med en ettermiddagslur eller med en god natt, sier han.
Holmedahl forteller at vi har et slags regnskap gjennom døgnet. Når man står opp på morgenen står regnskapet ideelt sett på null på søvnbehov, og maks på våkenbehov.
– Utover dagen øker søvnbehovet, samtidig som våkenbehovet minker. Det gjør at vi har en periode på dagen hvor disse to møtes, utdyper overlegen.
– Maks 30 minutter
Hvis man i tillegg har spist en stor lunsj, og kanskje drukket alkohol, så får man et overhengende behov for å sove.
– Da er det ingenting galt i å ta seg en liten lur, slik at man reduserer søvnbehovet. Men den burde holdes til maks 30 minutter slik at man kan legge seg til rett tid, forteller Holmedahl.
Han legger til at dette punktet ofte kommer når vi er på vei hjem fra jobb, og at det kan lønne seg å ta luren så fort som mulig slik at den ikke drøyer mot tidspunktet man snart skal begynne å legge seg.
Individuelt søvnbehov
For enkelte er derimot ikke ettermiddagsluren noe som opptar dem i det hele tatt.
– De som ikke har behov for en strekk iløpet av dagen har nok rett og slett fått en god nattesøvn, sier han.
Han legger til at søvnbehov er individuelt, og at noen har et større behov for søvn enn andre. Den anbefalte søvnmengden er så mye som syv til ti timer søvn hver natt.
– Barn og eldre trenger mer søvn enn voksne. Også har vi tenåringer som ofte har en biologisk klokke som er veldig skjevstilt, sier han.
Han anbefaler derimot ikke å kjempe seg gjennom dagen hvis man stadig opplever å sove dårlig om natten, eller om søvnbehovet på dagen melder seg ofte.
