Svenske forskere mener de har funnet en måte å avdekke Alzheimer tidligere – flere tiår før den bryter ut.
I tillegg ser flere nye medisiner ut til å kunne bremse sykdommen, ifølge norske forskere.
Henrik Zetterberg, en av Sveriges fremste eksperter på kognitive hjernesykdommer, sier at han aldri har vært så positiv med tanke på utviklingen tidligere.
30 år før sykdommen bryter ut
Til daglig jobber Zetterberg som professor i neurokjemi ved Göteborgs universitet. Nå kan han og hans professorkollega Kaj Blennow ha funnet løsningen på hvordan man kan oppdage sykdommen nærmere 30 år før den bryter ut:
– Under vårt forskningsarbeid har vi tatt blodprøver som vi har matet med alzheimerrelaterte proteiner, og dermed har vi kunnet oppdage alzheimerforandringer i hjernen 10-20 år før personen selv vil oppdage de første symptomene, forklarer Zetterberg til VG.
Forskning på tvers av landegrensene
Tormod Fladby er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Han forteller at man har medikamenter under utprøving som foreløpig vil kunne bremse, men ikke stanse sykdommen:
– Vi må være nøkterne og ikke gi folk forhåpningen om at vi kan kurere Alzheimer. Men dersom videre utprøvingsstudier viser like god effekt, så snakker vi om 20-25 prosent bremsing på sykdomsprogresjonen
Siden man per i dag ikke kan tidligdiagnostisere disse pasientene, gjøres utprøvingen av medikamenter på allerede etablert sykdom. Hvis man kan bruke svenskenes prosjekt til å avdekke sykdommen før den gir symptomer, mener Fladby at man kan håpe på enda bedre resultater, siden man da får prøvd ut medikamentene på et enda tidligere stadie.
Flere vil få demens
Mellom 80.000 og 100.000 mennesker har demens i Norge, og antallet kommer til å øke i takt med eldrebølgen.
Beregninger viser at antallet vil mer enn dobles fra 2015 til 2050, om en ikke finne en behandling.
Fordi det i dag ikke finnes medisiner mot demens, er det ekstra viktig å fokusere på risikofaktorer og forebyggende tiltak.
Tidligere forskning har vist at en sunn livsstil kan redusere risikoen for å utvikle demens, også for dem som er genetisk disponert for sykdommen, og spesielt viktig er det å begrense alkoholinntaket.
Demens er en samlebetegnelse for ulike demenssykdommer, hvorav de vanligste er Alzheimers sykdom og vaskulær demens, som skyldes hjerneslag eller hjerneblødning. Alzheimers sykdom utgjør rundt 60 prosent av all aldersdemens, ifølge Folkehelseinstituttet.