En studie av nesten 250 000 nordmenn viser at å drikke i snitt én enhet alkohol eller mer per dag, i kombinasjon med mentale helseproblemer, gir økt risiko for å dø av hjertesykdom.
Både mentale helseproblemer og et høyt alkoholforbruk kan hver for seg være en stor belastning på helsa.
Men kombinasjonen kan være ekstra skadelig. Det oppdaget forskere i en stor studie av nordmenn, som nå er publisert i tidsskriftet PLOS Medicine.
Forskerne begynte med å samle informasjon om nesten 250 000 nordmenn, i helseundersøkelser og registre, fra perioden 1994 – 2002.
Der svarte deltakerne på spørsmål om både alkoholbruk og spørsmål om mentale helseproblemer.
Så kartla forskerne alle deltakerne som døde i perioden fram til og med 2014.
Blant de som drakk lite og opplevde lite mentale helseproblemer, døde 9 prosent.
Men blant de som drakk mye og hadde mest mentale helseproblemer, var det hele 18 prosent som døde.
Denne gruppa hadde i en 64 prosent høyere dødsrisiko enn forventet, regnet ut fra hvor høy risikoen var blant deltakerne som enten hadde et høyt alkoholforbruk eller opplevde mye mentale helseprobleme, ifølge studien.
Hjerte- og karsykdommer
I Canada og Storbritannia anbefaler helsemyndighetene folk flest å drikke mindre eller ingen alkohol hvis de opplever å ha problemer med psykisk helse.
De norske funnene understøtter en slik anbefaling, mener forskerne bak studien.
Men akkurat hvorfor kombinasjonen drikking og psykiske problemer synes å gi en ekstra stor risiko for helsa, har de ikke undersøkt.
Hvordan kan de da si at resultatene deres gir støtte til å fjerne alkoholen for å gjøre helserisikoen mindre?
Her viser forskerne til tidligere forskning. I den nye studien fokuserte forskerne dessuten spesielt på risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer. Også denne risikoen var ekstra høy for hos de som både drakk moderat og mye i tillegg å ha mer mentale helseproblemer.
Forskerne brukte flere nasjonale registre til å samle informasjon om sivilstatus, utdanning og ved studiens slutt – dødsårsak.
Dette kombinerte forskerne med helseundersøkelser av folk flest, fra perioden 1994 til 2002, der folk selv rapporterte om alkoholbruk, mentale helseproblemer, historie med hjertekarsykdom, røyking og andre livsstilsfaktorer.
– Det er mye forskning som tyder på at et høyt alkoholbruk alene kan øke risikoen for flere hjerte og karsykdommer, sier Eirik Degerud.
Han er en av forskerne bak studien, og arbeidet ble gjort da han jobbet ved Folkehelseinstituttet.
– Det er omdiskutert om mentale helseproblemer alene har direkte effekter på hjerte- og karhelse, men det er veldig sannsynlig at mentale helseproblemer påvirker hjerterisikoen gjennom livsstilsfaktorer.
I den nye studien så forskerne et mulig tegn på dette. Da de fjernet mange livsstilsfaktorer i resultatene sine, ble nemlig risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom mindre.
Hva kommer først?
Tidligere forskning tyder på at psykiske vansker kanskje blir verre hvis du drikker mye alkohol, ifølge forskerne bak den nye studien.
Men årsakssammenhengen kan også gå motsatt vei, nemlig at man kanskje drikker mer på grunn av problemer med den psykiske helsa. Forskning viser en klar sammenheng mellom slike problemer og alkoholbruk, ifølge Degerud.
– Noen studier antyder at mentale helseproblemer kan føre til et høyere alkoholinntak, ofte omtalt som selvmedisineringsteorien, mens andre studier antyder at et høyere alkoholinntak kan føre til eller forverre mentale helseproblemer, sier han.
Og anbefalingene i Canada og Storbritannia bygger på forskning som tyder på det siste.
Arvelig drikking
I tillegg kan noen mennesker være mer arvelig disponert enn andre til å drikke mye og utvikle mentale helseproblemer.
– Når det er så mange mekanismer som knytter alkohol og mental helse sammen, og når vi vet at alkoholbruk og mentalhelseproblemer hver for seg er årsak eller bidrar til svært mange og til dels også de samme negative helsekonsekvensene, så antyder dette at konsekvensene for helsa på kort og lang sikt kan være ekstra stor hvis man utsettes for begge to. Og det er dette vi finner i vår studie, sier Degerud.
Han understreker at resultatene må tolkes forsiktig siden de ikke kan si noe sikkert om årsakene til den økte dødsrisikoen. Men selv om resultatene i den nye studien støtter anbefalinger om å kutte alkohol hvis man sliter psykisk, går det an å snu på det også, ifølge Degerud.
– Dataene kan også fortolkes i den retning at folk som i utgangspunktet har et høyt alkoholinntak, bør være klar over at de kan være i risikosonen hvis de på et tidspunkt i livet plutselig ikke har det så bra.
– Jeg vet i hvert fall ikke om forskning som antyder at alkohol er en god strategi for å takle motgang, ensomhet eller kjipe livshendelser, sier Degerud.
Ond sirkel?
I studien målte forskerne de mulige risikofaktorene blant deltakerne bare én gang.
Men dødsrisikoen påvirkes også av en ond sirkel av drikking, psykiske problemer, sosiale problemer og livsstil.
Men hvis forskerne skulle undersøkt årsakene mer inngående, måtte de ha fulgt helseutviklingen og drikkingen til deltakerne på flere tidspunkter fram mot 2014.
– Vi målte alkoholinntaket og mentale helseproblemer på samme tidspunkt, og så fulgte vi de forover i tid ved hjelp av dødsårsaksregisteret, sier Degerud.
– Det neste steget ville vært å ha flere målinger om alkohol og mental helse over tid, slik at man kunne isolert grupper hvor alkoholinntaket kom før mentale helseproblemer, og hvor mentale helseproblemer kom før et høyere alkoholinntak.
200 000 mennesker midt i livet
Av alle personene som forskerne samlet data om, var det litt færre menn enn damer, og alle deltakerne var i 30-, 40- og 50-årene da de svarte på helseundersøkelsene.
Forskerne mener likevel at funnene kan lære oss noe om befolkningen generelt.
Men samtidig er de oppmerksomme på at folk kanskje drikker mer enn de oppgir i helseundersøkelser.
Og i tillegg har den nye studien kanskje ikke klart å fange opp mer ekstreme og sårbare undergrupper i befolkningen – som ikke har svart på helseundersøkelsene eller har dødd i yngre alder.
– Det er en reell mulighet for at helsekonsekvensene av kombinasjonen av et høyt alkoholinntak og mentale helseproblemer er verre i den norske befolkningen enn det vi viser i denne studien, fordi de som vi studerer, er en selektert gruppe på mange måter, sier Degerud.
– De har overlevd så lenge at de kunne bli invitert til en studie midt i livet, de har frivillig stilt opp for forskerne, og de har fylt ut alle de nødvendige spørsmålene vi hadde behov for å kunne inkludere de i analysene.
Helgefyll eller ett glass om dagen?
Ut fra deltakernes svar vet forskerne bare hvor stor mengde alkohol de drakk i et gitt tidsrom.
Mer informasjon om folks drikkemønster har forskerne bare fra et utvalg av deltakerne. Det er en svakhet ved studien, ifølge Degerud.
– Særlig er det å drikke mye om gangen, såkalt binge drinking eller episodic heavy drinking forbundet med høyere risiko for død og i noen studier forbundet med økt risiko for hjerte og karsykdommer.
– Det hadde ikke vært overraskende om de som drikker mye om gangen, er overrepresenterte i de gruppene som rapporterer mentale helseproblemer og et høyt inntak av alkohol i snitt.
– Men det har vi altså ikke undersøkt i denne studien.
