Til alle tider har vi forsøkt å tolke tegn og signaler fra innsida av kroppen vår. Nå får legene hjelp av datamaskiner som lærer selv.
Forsker Erik Smistad hos Sintef tar flaska med gele og legger en solid klatt ytterst på den trådløse skanneren. Han fører skanneren langsomt langs overarmen.
Ultralydbildene kommer opp på skjermen til den bærbare PC-en på pulten.
Bildene er grumsete og utydelige, og endrer seg etter hvert som skanneren beveger seg. Men på skjermen dukker det i tillegg opp felter med farger og ord.
Gjør det enklere for helsepersonell
På et rødt felt i bildet står det «blood». Feltet viser at her går det en blodåre i armen. På samme måte er bein markert med oransje og ordet «bone».
Forskere i Trondheim er i ferd å ta et nytt skritt som skal gjøre det lettere å se hva som feiler oss. Den dårlige bildekvaliteten har vært den store ulempen med ultralyd, sammenlikna med røntgen og MR.
Det har forskere i Trondheim bestemt seg for å gjøre noe med. Det handler om å videreutvikle teknologien som gir oss ultralydbilder.
– I maskinlæringa samler vi inn en haug med eksempel-bilder. Etter hvert som datamaskinen får mange eksempler på dette, lærer den seg selv å gjenkjenne blodårene, sier Sintef-forsker Erik Smistad.
Smistad sier maskinlæring kan sammenliknes med hvordan vi selv lærer som mennesker.
Smått og billig
– Dette er til god hjelp når vi skal utdanne nye leger. Det tar lang tid å lære seg å tyde ultralydbilder nøyaktig og korrekt. Denne teknologien gjør det mulig å lære seg dette raskere, sier Kaj Fredrik Johansen.
Han er overlege ved St. Olavs hospital og har utvikla teknologien sammen med Sintef-forskerne. Forskningssjef Jon Harald Kaspersen forteller at denne teknologien er relativt billig.
– Ultralyd er en rimelig og lite plasskrevende teknologi. I tillegg er bildene bevegelige og vises der og da, i sann tid, sier Kaspersen hos Sintef Digital, avdeling helse.
Stadig mindre og billigere apparater gjør at ultralyd etter hvert kan brukes på mange plasser rundt om i Helse-Norge. De billigste koster nå rundt 20.000 kroner. De er blitt så små at du kan putte dem i lomma.
I motsetning til røntgenstråler er ultralyd også ufarlig for kroppen.
«Det nye stetoskopet»
I Norge ligger vi allerede langt framme i utviklinga av ultralyd til helsevesenet.
– Vi har tro på at ultralydapparater med kunstig intelligens om få år kan bli vanlige på legekontorene rundt om landet, sier Kaspersen of fortsetter:
– Med kunstig intelligens blir det mulig å tolke ultralydbilder for helsepersonell som ikke er eksperter på å lese slike bilder.
Han mener at begrepet «det nye stetoskopet» er et godt bilde på utviklinga som er i ferd med å skje.
Avdekker mye i kroppen
Det finnes allerede fastleger som har brukt mye tid på lære seg bruk av ultralyd. En av dem er kommuneoverlege Bjarte Sørensen i Hjelmeland.
Legen fra Rogaland bruker ultralyd flere ganger daglig på sine pasienter.
– I likhet med et stetoskop kan ultralyd brukes til å undersøke lungene våre. Men med ultralyden ser vi inn i kroppen, framfor å lytte, sier Sørensen og utdyper:
– Ultralyd gir for eksempel en mye nøyaktigere diagnose av vann på lungene enn stetoskopet vil gjøre.
Kan avdekke fosterskader og hjerteproblemer
Ultralyd kan nå brukes til mye hos fastlegen. Teknologien kan avsløre gallestein, hjerteproblemer, byller, bruddskader og fosterskader – for å nevne noe.
Fastlegen sier han også ofte avdekker ting og kan fort avgjøre om det er noe han kan gjøre selv, eller om han nå henvise videre til sykehus og spesialister.
Ny hverdag i Helse-Norge
Sørensen har sammen med professor Steinar Hunskår ved Universitetet i Bergen laget en oversikt over bruken av ultralyd hos allmennleger og akuttmedisinere.
Det anslås at det nå er rundt 15 prosent av allmennlegene som bruker ultralydapparater.
Kommuneoverlege Sørensen tror dette tallet vil stige raskt i åra som kommer. På legeutdanningene er ultralyd også nå på full fart inn i opplæringa av studentene.
