Hudreaksjoner knyttet til håndhygiene kan deles i to hovedkategorier: kontaktdermatitt og allergi mot enkelte produkter.
Hudreaksjoner knyttet til håndhygiene kan deles i to hovedkategorier. Den første og vanligste omfatter symptomer som kan variere fra milde til alvorlige, som tørr og irritert hud, kløe, sprukken hud og mindre blødninger. Dette klassifiseres som kontaktdermatitt.
Den andre kategorien er mer sjelden og representerer en allergi mot enkelte hudprodukter. Symptomene på allergisk kontaktdermatitt kan variere fra milde, lokaliserte til generelle, og kan i den mest alvorlige form gi anafylaksi med pustebesvær og andre klassiske symptomer. Det kan være vanskelig å skille de to tilstandene fra hverandre. Allergiske reaksjoner knyttet til produkter tilført huden oppstår ofte etter noe tid. Akutte reaksjoner er sjelden. Alle produkter kan i prinsippet forårsake reaksjoner.
Kontaktdermatitt er vanlig blant helsepersonell. Mellom 25-55 prosent av sykepleiere oppgir å ha hudreaksjoner relatert til håndhygiene, og opp mot 85 prosent oppgir å ha hatt hudsymptomer knyttet til håndhygiene i løpet av yrkeslivet. Helsepersonell var en av yrkesgruppene med flest meldte tilfeller av arbeidsrelatert hudsykdom til Arbeidstilsynet for perioden 2000-2013. Reaksjonene kommer ofte på håndryggen og mellom fingrene, sjelden på håndflaten hvor man har tykkere og mer motstandsdyktig hud.
Hyppig håndvask forårsaker systematisk reduksjon av fettlaget med påfølgende effekt i de dypere lag i huden. Skadet og irritert hud har reduserte barrierefunksjoner og økt risiko for kolonisering med potensielt sykdomsfremkallende bakterier, jamfør beskrivelsene i avsnittet om hudens forsvarsmekanismer i kapittelet om håndhygiene generelt. Hudreaksjoner fører derfor til økt risiko for kontaktsmitte.
Det er stor variasjon mellom såpers potensiale til å forårsake hudirritasjon. Uparfymerte såper med lav pH, og som er uten konserveringsmiddel vil ofte være mer hudvennlige enn såper tilsatt parfyme og konserveringsmiddel.
Studier viser at alkoholholdig hånddesinfeksjon tilsatt glyserol oftest tolereres langt bedre enn håndvask med såpe og vann. Hånddesinfeksjon kan imidlertid også skape tørrhet og hudirritasjon, og i sjeldne tilfeller allergiske reaksjoner. Den fettoppløselige effekten av alkohol er relatert til alkoholkonsentrasjonen. Det er rapportert færre tilfeller med hudirritasjon ved bruk av etanol enn n-propanol og isopropanol.
Andre faktorer knyttet til håndhygiene som fører til økt forekomst av hudreaksjoner er: bruk av varmt vann til håndvask, mangelfull bruk av hudkremer, dårlig kvalitet på papirhåndklær, bruk av latekshansker, bruk av hånddesinfeksjon på fuktig hud og bruk av hansker på fuktig hud. Hudreaksjon knyttet til håndhygiene er hyppigere i vinterhalvåret når det er kaldt og tørr luft. Hudirritasjon på helsepersonells hender forårsakes også av andre fysiske påvirkninger som kjemikalier og plaster.
Regelmessig bruk av hudpleieprodukter forebygger utviklingen av kontaktdermatitt. Hudkremer inneholder ofte mykgjørende stoffer, fett og oljer som re-etablerer hudfuktigheten og hudens barrierefunksjoner. Effekten av hudpleiemidler på huden varierer imidlertid betydelig, og avhenger av flere faktorer som miljømessige forhold og hudtype.
Krav til håndkrem
Håndkrem som benyttes i helsetjenesten skal være bakteriologisk kontrollert i henhold til Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter. Videre bør håndkremene ikke inneholde kjente allergifremkallende stoffer, som eksempelvis parfyme og fargestoffer. Håndkremer bør inneholde en høy andel fett.
Forurensede hudpleieprodukter har vært knyttet til utbrudd i helseinstitusjoner. For å unngå kontaminering bør felles tuber med håndkrem ikke benyttes. Håndkrem bør doseres fra engangsbeholdere uten at hendene berører dispenseren, eksempelvis albuebetjente. Det er videre viktig at de plasseres på steder det er lite risiko for kontaminering av dispenseren (nærmere omtale i avsnitt om dispensere for hånddesinfeksjonsmiddel såpe og fuktighetskrem i kapittelet om anbefalinger for håndhygiene).
Barrierekremer er produsert for å forebygge kontaktdermatitt ved å danne et beskyttende lag som ikke fjernes ved håndhygiene. Det er fortsatt usikkerhet med hensyn til effekt av barrierekremer i forhold til andre håndkremer. Det er også rapportert om økt hudirritasjon ved bruk av noen typer barrierekremer. Rutinemessig bruk av barrierekremer på hendene til helsepersonell mens de er på arbeid anbefales derfor ikke.
Man må være oppmerksom på at noen håndpleie produkter kan påvirke effekten av hånddesinfeksjon, eksempelvis klorheksidin, og at oljebaserte håndkremer kan påvirke kvaliteten på engangshansker.