Tilføres derimot curcumin i store doser til en hel menneskekropp, med nervesystem, immunsystem, fordøyelsessystem og det hele, klarer man knapt å registrere det i kroppen.
– Før curcumin eventuelt kan bli til medisin må dette problemet løses, sier forsker Purusotam Basnet, ved institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø.
Som krydder i det daglige kostholdet hevder en del forskere og kreftleger at gurkemeie kan dempe eller kurere betennelsestilstander i kroppen, samt forebygge kreft og andre kroniske sykdommer.
Svært spesielt molekyl
I laboratoriet opptrer curcumin nærmest som et mirakelstoff, idet det har effekt på flere måter og virker på alle enzymer som forårsaker betennelsestilstander. Dette i motsetning til aspirin som kun blokkerer for ett av enzymene som fremmer betennelse.
– Det er et svært spesielt molekyl med uvanlige egenskaper, sier Basnet.
Curcumin er også er en kraftig antioksidant, ifølge Basnet.
Antioksidanter beskytter som kjent mot såkalte frie radikaler som er skadelig for cellene. Frie radikaler dannes naturlig i kroppen i en prosess som kalles oksidasjon.
Dersom kroppen har for lite antioksidanter til å bekjempe frie radikaler, kan det oppstå en akkumulering av oksidative skader, også kalt oksidativt stress.
Oksidativ skade er nært forbundet med utvikling av kroniske betennelsestilstander. Videre er det bred faglig enighet om at mange av de store og kroniske folkesykdommene, inkludert kreft, ser ut til å ha en sammenheng med akutte eller kroniske betennelsestilstander.
Dette er bakgrunnen for forskernes spesielle interesse for curcumin.
Gurkemeie
- Gurkemeie er en flerårig urt i ingefærfamilien
- Planten stammer sannsynligvis fra India.
- Gurkemeie har vært brukt medisinsk i lang tid, spesielt i India, Kina og Indonesia.
- Gurkemeie har tradisjonelt vært brukt mot svært mange ulike sykdommer og plager, blant annet fordøyelsesproblemer, giktsmerter, betennelser, leverproblemer, høyt kolesterol og ulike former for hudplager.
- På grunn av gurkemeiens antatte betennelsesdempende virkning omtales urten ofte som ”naturens kortison”.
- Det aktive virkestoffet i gurkemeie, kalles curcumin. Gurkemeie inneholder 3-5 % curcumin.
- Krydderet, som utvinnes fra plantens røtter, er en hovedingrediens i karri.
- Urtens sterke gule farge har gitt opphav til kallenavnet ”indisk safran”. Brukes til å gi farge både på mat og tekstiler.
- Bruk av gurkemeie som krydder i maten er ikke forbundet med helserisiko.
Problemet med opptak i kroppen
Problemet med curcumin er det som på fagspråket heter begrenset biotilgjengelighet. Det betyr at kroppen tar opp så lite curcumin, at det nesten ikke kan måles i påfølgende tester.
Det er da nærliggende å tenke seg at en større dose ville løse problemet.
Men med curcumin hjelper det ikke. Selv i relativt store doser på opptil 3,6 gram, viser tester ingen eller svært ubetydelige mengder opptak av curcumin.
– I kliniske studier ser vi at biotilgjengeligheten for curcumin er for begrenset til å vise effekt på mennesker.
Forebygger gurkemeie kreft?
Det skal en del forskning til før man vet om curcumin kan bli til medisin mot betennelsestilstander og mot sykdommer som forårsakes av betennelsestilstander.
Men hva med påstandene om at gurkemeie som krydder i det daglige kostholdet, kan forebygge kreft?
I flere bøker og artikler hevder en del leger og forskere at gurkemeie kan forebygge og muligens bremse kreftutvikling.
– Selv om det er mange vitenskapelige studier som viser at curcumin har en potensiell effekt på kreftceller, så er det snakk om laboratoriestudier på kreftceller og på mus med kreft. Resultater av studier på mennesker har så langt ikke vist overbevisende resultater, sier Basnet.
Bøkene som gir råd om hvordan man kan forebygge kreft gjennom riktig kosthold, påpeker riktignok at verken gurkemeie eller noen av de andre gunstige næringsmidlene er kreftforebyggende alene.
Det er det totale kostholdet som, ifølge disse forfatterne, må være sammensatt av en rekke næringsmidler med såkalt ”antikreft-effekt”, for at det skal ha noen forebyggende virkning. Dette er imidlertid heller ikke godt dokumentert i vitenskapelige studier.
Hva vet vi, og hva antar vi?
Når fagfolk gir råd om ernæring er det ofte ikke tydelig om rådene bygger på godt vitenskapelig dokumentert grunnlag, eller på det man kanskje kan kalle for mer eller mindre godt begrunnede antakelser. Det er en vesentlig forskjell mellom disse to.
Vi vet at et stort antall studier viser at curcumin har effekt på inflammasjon og kreftceller i laboratorier og på mus og rotter. På bakgrunn av denne kunnskapen gjøres det noen antakelser:
- Det antas at dersom man løser problemet med biotilgjengelighet så kan curcumin ha potensial til å bli god medisin mot mange typer sykdommer.
- Det antas at gurkemeie kan ha en forebyggende effekt som del av en kreftforebyggende diett.
Hva nå?
For å finne ut om curcumin kan bli til god medisin, må forskerne finne frem til effektive hjelpestoffer slik at virkestoffet kan trenge inn der det er bruk for det. Så må de teste ut medisinen, først på en mindre gruppe mennesker, så på en større gruppe mennesker.
Å finne ut om gurkemeie faktisk har en forebyggende effekt på kreft, som del av det som antas å være et kreftforebyggende kosthold, byr på helt andre utfordringer.
Her trenger man å utvikle gode forskningsmetoder som gjør det mulig å få mer presis vitenskapelig dokumentasjon på sammenhengen mellom kosthold og helse.
Utfordringen for forskerne er å skille mellom de ulike faktorene som bidrar til god helse eller sykdom.
Det er ofte slik at de som har et sunt kosthold gjør flere ting som antas å være bra for helsa. De er gjerne mer fysisk aktive, og røyker og drikker mindre enn de som har et usunt kosthold.
Dermed må forskerne bli bedre i stand til å undersøke om og i hvilken grad de ulike komponentene i folks livsstil og miljø fremmer eller hemmer god helse.
