En undersøkelse blant norske fastleger viser at under halvparten av fastlegene som svarte kunne gi riktig svar på hvilke spirometriparametere som var brukt for for å diagnostisere kols og for å gradere luftveisobstruksjon. Bare 26 prosent ville gjennomført en reversibilitetstest, som er korrekt prosedyre for å kunne stille kolsdiagnose.
Undersøkelsen ble publisert i BMC Family Practice i november 2020.
Av de fastlegene som svarte kunne 90 prosent identifisere en ikke signifikant reversibilitet ut fra spirometrikurven.
Risikerer feil diagnose
Undersøkelsens mål var å kartlegge fastlegenes kjennskap til spirometeret de hadde på legekontoret, hva fastlegene ville gjort i et gitt pasienttilfelle og hvordan spirometriutskrift tolkes.
– Hvilke utfordringer gir det at under halvparten av fastlegene visste hvilke parametere på spirometeret som brukes for å diagnostisere kols og gradere obstruksjon?
– Man risikerer å ende opp med feil diagnose og feil behandling. Jeg tenker at når det er et verktøy man bruker, så bør man kunne beherske det best mulig, sier Geir Einar Sjaastad, leder for NFAs faggruppe for astma og kols og medforfatter av studien.
Hva tenker du om at bare 26 prosent ville gjennomført en reversibilitetstest?
– Det er ikke optimalt, og viser at fastlegene kan bli bedre. Noen tenker nok at det holder med sykehistorien. Og vi antar at tidsbruken også spiller inn i årsaker til at det ikke er flere som ville gjennomført en reversibilitetstest.
Er det urovekkende at så få følger det som er korrekt prosedyre?
Uheldig vil jeg si. Normalområdet ved spirometri er stort og et resultat innenfor normalområdet uten reversibilitetstest er ikke nødvendigvis pasientens optimale resultat. Det er derfor viktig å gjennomføre reversibilitetstesten for å klargjøre korrekt grad av obstruksjon. Spirometriresultatet kan brukes pedagogisk for å demonstrere behandlingseffekt og motivere til røykeslutt.
Få leger svarte
Undersøkelsen ble sendt ut til 4712 allmennleger. 749 responderte, hvorav svar fra 630 praktiserende fastleger ble inkludert i studien.
Hva tenker du om at det er så lav svarprosent?
Forskningsmessig er det ikke sikkert representativt. Men det er ikke lett å få fastleger eller andre til å stille opp på fritiden. Jeg synes ikke opp mot 20 prosent er så ille med tanke på alle henvendelser og spørreundersøkelser fastleger får. Nytteverdien for deltagerne i denne undersøkelsen var umiddelbar tilbakemelding på rett og galt svar.
– Vi har fått et godt innblikk til tross for at svarprosenten ikke er representativ. Mest sannsynlig er det fastleger som er interessert og som kanskje kan litt fra før av som svarer, så sannsynligheten for at kunnskapen er dårligere enn hva studien viser, er til stede.
Ønsker færre tallverdier
– Vi har startet en prosess med leverandørene av apparatene. Vi har spilt inn at det å endre informasjonsmengden som presenteres kan gjøre spirometri mer brukervennlig og lettere å beherske. Istedenfor å presentere 20-30 tall ønsker vi mye færre tallverdier med fokus på de som betyr noe ved diagnose, behandling og oppfølging.
Det er alltid kjekkere å bruke et verktøy man kan og behersker, sånn er det for oss alle i alle sammenhenger, også ved spirometri.
Faggruppen og Lunger i Praksis har hatt mange kurs om dette gjennom flere år, og slik fått en formening om kunnskapsnivået. Men det er også noe med å få tid og anledning til å undersøke det. Ved hjelp av Noklus ble det nå mulig.
Nå må vi gjøre det lettere for fastlegene å bruke og lære seg spirometeret. Kols er fremdeles underdiagnostisert, vi tror dette vil kunne øke bevisstheten omkring dette.
Førsteforfatter av studien, Mette Tollånes sier til Legeforeningen, som omtalte undersøkelsen først, at hun forstår at spirometriutskriftene er vanskelig å tolke.
Jeg mener det kanskje viktigste funnet i studien vår er å vise hvor vanskelig spirometritolkning er, og artikkelen er et grunnlag for videre arbeid med å øke kompetansen. Jeg tror mye kunne vært gjort hvis softwaren var enklere å forstå.
Symptombilde
Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene. Når stoffer i sigarettrøyk irriterer slimhinnene i luftveiene over mange år og gir en betennelse, kan det utvikle seg til kols.
Betennelsen i luftveiene fører til forsnevring og arrdannelse som ikke kan ses på vanlig røntgen. Kols kan påvises ved å måle lungefunksjonen (spirometri) hos lege. Symptomene på kols er lik de du har ved astma, og det kan være vanskelig å skille mellom astma og kols.
Tre hyppige symptomer på kols er:
- langvarig hoste (røykhoste)
- slim fra lungene med oppspytt
- tung pust ved anstrengelse
Episoder med forverrelse av disse symptomene forekommer ofte. Kronisk hoste og produksjon av slim fra lungene kan forekomme flere år før man finner kronisk luftstrømsobstruksjon ved spirometri. Ikke alle som har disse symptomene vil utvikle kols.
