Norsk representant i den europeiske komiteen som vurderer koronavaksinene kommenterer nylig publiserte resultater om effekten av AstraZeneca-vaksinen. Publisert i The Lancet.
Overlege Ingrid Wang jobber med godkjenning av legemidler i Statens legemiddelverk. Hun er representant for Norge i komiteen for legemidler til menneske (CHMP) i det europeiske legemiddelverket EMA.
– På generell basis er det bra når det foreligger mer informasjon og det er også det vi forventer, sier Wang, som sjelden uttaler seg til mediene, men kommenterer de nye funnene om AstraZeneca-vaksinen overfor Dagens Medisin.
Wang viser til at vaksinen har fått en midlertidig godkjenning. Det innebærer at firmaet må fullføre de kliniske studiene som er pågående og sende inn oppdatert informasjon når den foreligger. Det samme gjelder også for de andre covid-19-vaksinene som er godkjent til bruk i EU.
Skal gå til helsepersonell
Da Folkehelseinstituttet nylig satte av en ny porsjon vaksinedoser til helsepersonell på sykehusene var alle vaksinedosene fra AstraZeneca. Fra og med denne uken vil helsepersonell i kommunene kun tilbys denne vaksinen.
Vaksinen har imidlertid blitt diskutert mer inngående enn de andre to vaksinene mot covid-19 som er tilgjengelige i Norge. Det har vært vanskeligere å konkludere om effekten til denne vaksinen, fordi studiene som er gjennomført har hatt stor variasjon – både i dosering og tidsintervall mellom første og andre dose.
Da EMA ga sin betingede godkjenning til vaksinen, mente de vaksinen ga rundt 60 prosent beskyttelse mot symptomatisk covid-19-sykdom 15 dager etter andre dose.
Det er lavere enn den oppgitte effekten av koronavaksinene fra Moderna og Pfizer/BioNTech, men en direkte sammenligning av effekten av de ulike vaksinene er vanskelig fordi studiene av vaksinene er forskjellige.
Høyere effekt med lengre doseringsintervall
Den nye artikkelen i Lancet viser følgende om effekten av AstraZeneca-vaksinen:
- 76 prosent beskyttelse fra dag 22 til dag 90 etter én vaksinedose. Modellene viser ingen avtakende beskyttende effekt i tremåneders-perioden. Det samme gjelder antistoff-nivåene.
- En overordnet effektivitet 14 dager etter andre vaksinedose på 66,7 prosent.
- Personer med et lengre doseringsintervall fikk høyere effekt etter andre dose. Med 12 uker eller mer mellom vaksinedosene, var effekten på 81,3 prosent, mot 55,1 prosent for dem som hadde et doseringsintervall på mindre enn seks uker.
«Et tremåneders doseringsintervall kan ha fordeler fremfor et program med et kort doseringsintervall for å rulle ut en pandemi-vaksine for å beskytte det største antallet individer I en populasjon så tidlig som mulig når forsyningene er små, og samtidig forbedre bekysttelsen etter andre dose», skriver forskerne.
Forskerne har uttalt at det ikke er sikkert hvor lenge effekten av en enkeltdose varer og at studieresultatene kun gjelder maks tre måneder. Derfor anbefales en andre dose.
I Norge har FHI anbefalt et doseringsintervall på ni til tolv uker.
Det spesifiseres i artikkelen forskerne har gjort en «eksplorativ» analyse. Det har ikke vært et mål med studiene å studere effekt av doseringsintervaller, men analysene er gjennomført på forespørsel fra «regulators and policy makers».
Det var utfordrende å tolke disse resultatene og avgjøre nøyaktig hvordan dose, og intervallet mellom disse påvirket effekten av vaksinen. Dataene kunne imidlertid tyde på at det er hensiktsmessig med et lengre intervall mellom dosene.
Ligner EMAs utvidede analyse
I den nye artikkelen har forskerne sammenstilt data fra de fire pågående studiene av vaksinen. EMA tok imidlertid kun utgangspunkt i to av fire tilgjengelige studier når de beregnet effekten av vaksinen. Dette med henvisning til at det var få som ble covid-syke i de to andre studiene. Det ble også kun beregnet effekt ut fra deltakere som hadde fått to fulle doser med et tidsintervall på fire til tolv uker.
I en godkjenningsprosess vurderer vi alle data og om dataene støtter opp om hverandre. Det gjorde vi også i forbindelse med denne søknaden, sier overlegen.
Da vi tok stilling til søknaden var denne basert på fire kliniske studier, med blant annet sikkerhetsdata, data om immunrespons og effektdata. I tillegg til å beregne effekten hos personer som hadde fått to standarddoser med fire til tolv ukers mellomrom, vurderte vi også en analyse som inkluderte deltakere som hadde fått en annen dose og andre doseringsintervall. Da vi inkluderte disse dataene, fant vi et effektestimat på 66,45 prosent.
Har lagt ut utredningsrapport
Torsdag i forrige uke ble utredningsrapporten i forbindelse med godkjenningen av vaksinen fra AstraZeneca publisert av EMA. Resultatet fra samleanalysen Wang viser til er inkludert i denne rapporten.
I den analysen som legges frem i Lancet-artikkelen er effektestimatet 66,7 prosent. Dette er på linje med det vi fant i vår utvidede analyse, sier Wang.
I forskningsartikkelen skriver forskerne at det kan virke kontraintuitivt at effekten etter andre dose er på 66,7 prosent, sammenlignet med en effekt på 76 prosent etter første dose. Det er likevel en ikke-signifikant forskjell mellom tallene. Forfatterne viser til dataene for dem som fikk en dose og dataene for dem som fikk to doser er innhentet på ulike tidspunkt og at intensiteten i epidemien har variert i ulike land. Derfor er det vanskelig å sammenligne estimatene direkte med hverandre.
– Kanskje ikke så stor forskjell mellom vaksinene
Overlege Sara Viksmoen Watle ved Folkehelseinstituttet mener resultatene i forskningsartikkelen som nylig er publisert viser at Astra-Zeneca-vaksinen gir god beskyttelse.
– Fase III-studiene viser at AstraZeneca-vaksinen gir god beskyttelse mot symptomatisk covid-19 allerede noen uker etter første dose, og beskyttelsen ser ut til å vedvare i minst 12 uker. Graden av beskyttelse etter andre dose ser ut til å være høyere når intervallet mellom dosene forlenges opptil 12 uker, skriver Watle på e-post til Dagens Medisin.
At lengre intervall gir bedre sluttresultat er kjent fra andre vaksiner også.
Spennende resultater
Watle viser til at det nylig har kommet flere interessante forskningsresultater.
En artikkel fra Skottland som foreløpig ikke er fagfellevurdert, viser til data fra en registerkoblingsstudie der vaksinen fra AstraZeneca ga høy grad av beskyttelse mot sykehusinnleggelse allerede etter første dose. Studien rapporterer også tilsvarende resultater for vaksinen fra BioNTech/Pfizer, skriver Watle.
I den skotske studien, fra Public Health Scotland, ser det ut til at første vaksinedose reduserer risikoen for sykehusinnleggelse som følge av covid-19, med 85 prosent for Pfizer/BioNTech-vaksinen og 94 prosent for AstraZeneca-vaksinen.
Dette er spennende resultater som kan tyde på at det kanskje ikke er så stor forskjell på de ulike koronavaksinenes effekt mot alvorlig forløp av covid-19.