En fastlege har i gjennomsnitt 6 prosent færre pasienter på listen i dag enn i 2010.
Likevel opplever de mer stress enn aldri før.
Det kommer fram i en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ Journal.
Fastlegene har mer å gjøre
Andelen fastleger med høyt arbeidsstressnivå økte fra omtrent 10 prosent i 2010 til 28 prosent i 2016 til hele 40 prosent i 2019. Hva dette skyldes, er forskerne ganske enige om:
Den mye omtalte samhandlingsreformen som kom i 2012. Der ble blant annet oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, altså sykehusene, flyttet over til kommunene, altså fastlegene.
Dette har påvirket fastlegenes arbeidshverdag og kan trolig forklare en del av økningen i arbeidsstress
Flere konsultasjoner, voksende krav til dokumentasjon og økt arbeidsvolum er blitt dokumentert.
Mange jobber 75 timer i uka
Det har over tid vært en generell negativ utvikling for fastleger, sier Stein Nilsen, forsker ved forskningsinstituttet NORCE
Han peker også på at fastlegene har fått mer å gjøre på grunn av samhandlingsreformen.
Den bidro til at fastlegene nå opplever en betydelig større arbeidsmengde.
En gjennomsnittlig arbeidsuke for leger er 56 timer per uke, viser en undersøkelse Helsedirektoratet gjennomførte i 2018. I tillegg jobber 25 prosent mer enn 62 timer i uka, mens ti prosent jobber enn 75 timer i uka. Totalarbeidstiden har økt med syv timer siden 2014.
Ikke kompatibelt med familieliv
Én ting som både Nilsen og den nye studien peker på, er endringer i forventninger blant legene.
Før hadde vi det tradisjonelle legeyrket, der distriktslegen jobbet masse, hadde hjemmeværende kone og ingen forventninger om noe annet, sier Nilsen.
Mens i dag er halvparten av fastlegene kvinner, og mange av dem er unge.
De deler yrkesliv og hjemmeliv sammen med partnere, som i en tredjedel av tilfellene, også er leger.
Det å være lege med lange arbeidsdager går altså ikke opp med det å ha familie og et aktivt liv utenom jobben, ifølge forskerne.
Kan stresset påvirker pasientene?
Judith Rosta forteller om flere studier som viser at høyt arbeidsstress blant leger øker risikoen for egne fysiske og psykiske lidelser.
– Dette kan igjen føre til at legene opplever at kvaliteten på pasientbehandlingen påvirkes negativt, ifølge henne.
– I studier blant allmennleger i Danmark, fant forskerne at pasienter i større grad bytter fastlege hvis legen opplever symptomer på langvarig stress eller utbrenthet.
En annen studie som Rosta tidligere har deltatt i, viser at kirurger i Norge er bekymret over at tidspress kan sette kvaliteten på pasientbehandlingen i fare.
Hva er løsningen på alt stresset?
Nilsen mener myndighetene ikke har tatt innover seg hva fastlegekrisen egentlig krever av tiltak og ressurser.
De har sagt at de skjønner poenget, men de har gjort veldig lite med det. Tiltakene er for små, og de har kommet for seint.
Det er i dag flere pasienter enn noensinne som står uten fastlege.
Nilsen mener fastlegene trenger mer fleksibilitet i tilknytningsform til jobben. Mange, særlig de yngre, ønsker fastlønn og forutsigbar arbeidstid og arbeidsmengde. Alle ønsker heller ikke å sitte igjen med det store økonomiske ansvaret ved å eie legepraksisen selv.
Men da blir effektiviteten mindre, og legekontorer vil gjøre færre konsultasjoner per årsverk.