Siden 2015 har et tverrfaglig utvalg med fagfolk fra primærhelsetjenesten og UNN-sykehusene, bestående av blant annet Mads Gilbert og Jonas Holte, jobbet for å perfeksjonere tre livsviktige handlingsplaner.
Også overlegene Hanne Frøyshov og Rolf-Arne Iversen ved UNN Harstad har sittet i utvalget som har utarbeidet prosedyrene.
De er stolte av endelig å kunne presentere resultatet fra prosjektet.
Målet er at alle ansatte i ulike ledd av helsevesenet skal samordne akuttmedisinske rutiner og kompetanse, og slik redde flere liv, når noen rammes av akutt hjerneslag, hjerteinfarkt eller blodforgiftning.
De første timene avgjør
Den eneste felles, nasjonale handlingsplanen innen akuttmedisin handler om hjerte- og lungeredning ved hjertestans. Men for andre tidskritiske tilstander har slike prosedyrer mangla.
– I mange av de vanligste og alvorligste akuttmedisinske tilstandene er tid avgjørende for å overleve. De to første timene er avgjørende ved tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag, blodforgiftning, pustevansker og alvorlige skader. Ved hjertestans står det om sekunder og minutter. Får ikke pasienten rask og korrekt behandling vil det gå ut over både funksjoner og i verste fall liv, forteller Gilbert.
Prosjektgruppa for «Trygg akuttmedisin» har jobba i seks år med å utforme felles prosedyrer og sjekklister for tre av de mest vanlige tidskritiske akuttmedisinske tilfellene.
- Hjerteinfarkt
- Hjerneslag
- Sepsis (blodforgiftning)
Disse retningslinjene skal trykkes opp både på plansjer og i mindre formater, slik at de er lett tilgjengelig både for ambulansepersonell, legevakter, sykehusleger og andre som er involvert ved akutte hendelser.
Rent konkret har utvalget samlet livsviktige og oppdaterte prosedyrer for akuttbehandling av hjerteinfarkt, hjerneslag, og blodforgiftning i tre handlingsplaner på tre plakater.
– Vi har laget en hovedalgoritme for hver hendelse, vi har en varslingsplan og vi har sjekklister. Ved å bruke disse er sjansen mindre for at noe blir gjort feil eller glemt av i kampens hete. Mange av beslutningene som blir gjort er personavhengig, og det kan være ferske vikarer inne i bildet. Ved å bruke disse verktøyene kan vi fjerne individuelle forskjeller, og sikre at alle får riktig behandling og at livsviktig tid spares. Det er mye mindre sjanser for feil hvis man har snakket sammen og har prosedyrer, forklarer Gilbert.
Vil redde liv
Assisterende kommuneoverlege Steinar Konradsen ved Senjalegen har stor tro på at felles retningslinjer vil gi en tryggere situasjon for de som jobber med akuttmedisin i distriktene. Og at verktøyet vil redde liv.
– Helt åpenbart! Med slike prosedyrer for tre av de mest vanlige tidskritiske hendelsene vil vi ha mye bedre grunnlag for en god kommunikasjon. Nå vil logistikken være bestemt fra første sekund, og vi vil unngå usikkerhet rundt hvilken medisin som skal gis pasienten i ambulansen. Tidligere hadde vi for eksempel to ulike typer antibiotika som kunne gis ved sepsis. Nå skal det ikke lenger være noen tvil.
Livsviktig trygghet
Assisterende kommuneoverlege Silje Andreassen Søreng leder den lokale kurskomiteen. Hun fortalte om gode tilbakemeldinger fra helsepersonellet som har deltatt de siste dagene.
Alle vinner på dette, både pasientene og personalet både i førstelinjen, og andrelinjen.
Kursdeltakerne sier kurset vil gjøre dem tryggere, både i de akutte situasjonene som går bra, og de som går dårlig, sa Silje Søreng.
Hun forklarte at trygghet om oppgavene er livsviktig når man skal behandle hjerteinfarkt, hjerneslag og blodforgiftning. All tid som må brukes til å tenke seg om to ganger, er tid tapt i livreddende arbeid.
