Forskere ved Universitetet i Oslo har analysert 3200 prøver som er tatt av pasienter i Norge med E. Coli i blodet siden 2002. Forskerne har blant annet sett på om bakterien har vært multiresistent. Det vil si at flere typer antibiotika ikke virker mot bakterien.
Fra 2002 og i de påfølgende åtte årene var hver tjuende prøve multiresistent. Da forskerne sjekket prøvene fra de åtte årene etterpå, fram til 2018, fant de multiresistente bakterier i hver tiende prøve. Det vil si at problemet nå var dobbelt så stort.
Forskningen ble nylig publisert i The Lancet Microbe.
Behandling av E. coli kan bli vanskelig
Det er viktig for oss å forstå hvordan og hvorfor antibiotikaresistens øker, siden det gjør infeksjoner vanskeligere å behandle. Som med mange typer infeksjoner, har de aller yngste og eldste høyest risiko for alvorlig sykdom, og vi må ha antibiotika som virker mot denne bakterien. Derfor er overvåking så viktig. Dette datasettet gir oss en dypere forståelse av situasjonen, sier Rebecca Gladstone.
Hun er postdoktor ved Institutt for medisinske basalfag, og har sammen med professor Jukka Corander forsket på de norske prøvene.
I denne studien kikket forskerne på prøver hvor E. coli hadde kommet seg fra tarmen og inn i blodet, hvor antibiotika har en viktig rolle. En vanlig årsak til urinveisinfeksjon, er E. coli.
Mange får også E. coli, som er en forkortelse for Escherichia coli, i magen via mat som ikke er varmebehandlet. E. coli finnes i tarmen både hos mennesker og dyr, og gjør normalt ikke noe av seg. Noen grupper av E. coli kan derimot gi alvorlige infeksjoner. Dette gjelder spesielt hos personer som har andre sykdommer eller nedsatt immunforsvar.
I fjor døde et barn etter å ha fått komplikasjoner av E. coli-bakterier. Norge hadde et stort utbrudd i 2006, hvor 18 personer ble alvorlig syke etter å ha spist blant annet morrpølse. Ett barn døde.
Norge har mindre av multiresistent E. coli
Gladstone sier at nivået av multiresistente E. coli-bakterier i Norge ikke er alarmerende nå, og understreker at vi ligger bedre an enn en rekke andre land i Europa.
Samtidig må vi følge med på utviklingen framover, så vi er klare til å gjøre noe om det forverrer seg. Vi forventer mer resistens framover.
Raskere spredning av multiresistent E. coli i Storbritannia
Forskerne i Oslo samarbeidet med forskere i Storbritannia for å sammenligne utviklingen i de to landene. I Storbritannia har E. coli-bakteriene som står imot antibiotika spredt seg raskere.
– Det kan blant annet skyldes at befolkningen er større, men også forskjeller i forbruk av antibiotika og hvilke antibiotika som brukes. I Norge har praksisen vært strengere enn i en del andre land. Vi fant også forskjeller mellom Norge og Storbritannia i hvilke E. coli-varianter som forårsaket infeksjon i blodet. Norge hadde i starten særlig én variant som dominerte, og utkonkurrerte de andre mer multiresistente variantene, forteller postdoktoren.
Kort om E. Coli
Det finnes noen grupper av E. coli som ikke finnes i vår naturlige tarmflora, og som kan være årsak til ulike typer tarminfeksjoner hos mennesker. De fire vanligste gruppene av sykdomsfremkallende E.coli-bakterier heter EHEC, EIEC, EPEC og ETEC.
EHEC er den typen E. coli-bakterie som vi har hørt mest om i media. Noen former av EHEC-bakterien kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige komplikasjoner i form av den alvorlige nyresykdommen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), spesielt hos barn og eldre. Andre typer av EHEC-bakterien kan gi mildere sykdomsbilde.
ETEC forekommer hovedsakelige i utviklingsland og kan være årsak til turistdiaré hos personer fra industrialiserte land som besøker utviklingsland.
