– Vi var jo bekymret for hvordan det skulle gå med de vi så ble lagt inn, og som var alvorlig syke på grunn av koronasmitte. Og vi var særlig bekymret for at pasientene kom til å ha langvarige skader på lungene, sier Ingunn Skjørten, spesialist i indremedisin og lungesykdommer ved LHL-sykehuset på Gardermoen, til NRK.
I ett år har hun og flere andre leger og forskere fulgt hvordan 156 norske pasienter som har vært innlagt på sykehus har utviklet seg.
Nå, etter å ha tolket resultatene fra deltakernes utvikling etter tre måneder, er de positivt overrasket over det de har funnet.
Færre enn fryktet har problemer med oksygenopptak etter å ha bli skrevet ut. Og for majoriteten av dem som har problemer med opptaket, er løsningen klar – de må trene.
Fakta om undersøkelsen
Artikkelen der funnene presenteres heter «Cardiopulmonary exercise capacity and limitations 3 months after COVID-19 hospitalisation». Den er skrevet av Ingunn Skjørten, Odd Andre Wathne Ankerstjerne, Divna Trebinjac, Eivind Brønstad, Øystein Rasch Halvorsen, Gunnar Einvik, Tøri Vigeland Lerum, Knut Stavem, Edvardsen Anne og Charlotte Björk Ingul.
189 pasineter ble testet 3-4 måneder etter utskrivelse for Covid-19 fra fem store sykehus i Norge.
Undersøkelsen viser resultater for 156 pasienter, da det er tatt bort pasienter med kjent lungesykdom og hjerte- og karsykdom fra før. Dette er fordi de ville hatt et lavt oksygenopptak på grunn av andre ting enn covid-19.
Deltakerne var mellom 18 og 88 år gamle. Gjennomsnittlig alder var 56 år, og 39 prosent av deltakerne var kvinner.
20 prosent av deltakerne ble behandlet på intensivavdeling da de var koronasmittet, og 13 prosent lå på respirator.
Av de 156 hadde kun en tredjedel fortsatt problemer med oksygenopptak, tre måneder etter at de slapp ut fra sykehuset.
Med tanke på hvor syke de faktisk var når vi begynte studien, hadde vi trodd at enda flere hadde et lavt oksygenopptak, forteller Skjørten.
Dårlig kondis er problemet
Den andre overraskelsen var at blant de fleste som har lavt oksygenopptak, så er det ikke skader på lungene som er problemet.
Det var et annet overraskende funn. Når vi ser på dem som har lavt oksygenopptak så finner vi at den viktigste faktoren faktisk er dårlig kondisjon på grunn av inaktivitet.
Og selv de av deltakerne som lå på respirator ligger på 82 prosent av det som ville vært forventet av en jevnaldrende frisk person når det gjelder oksygenopptak.
Vi er faktisk positivt overrasket over hvor godt det går, også med dem som har vært på respirator, sier Skjørten.
Forandret etter smitte
Det at flertallet av deltakerne med lavt oksygenopptak kan skylde på dårlig kondisjon, mener Skjørten er gode nyheter.
Det betyr at man kan trene seg opp igjen etter alvorlig koronasykdom. Og den ikke har hatt så store og permanente skader som de fryktet.
Men hun presiserer at det også er noen som har fått forandringer som kan skyldes koronasmitte.
For 63 prosent av dem med lavt oksygenopptak var dårlig kondisjon årsaken. Men for 22 prosent var årsaken forhold ved hjerte-kar-sirkulasjon, og for 14 prosent var det forholdene med lungene som var problemet.
Blant dem som har begrensninger på grunn av lungene sine, må vi anta at koronasmitten har skylda, sier Skjørten.
Ikke farlig å trene
Ingunn Skjørten forteller at selv om det kan føles skummelt og ubehagelig for mennesker med vedvarende tung pust etter å ha vært koronasmittet, så er det ikke farlig for de aller fleste.
– De aller fleste, tre måneder etter sykehusinnleggelse, kan belaste seg til et høyt nivå på en trygg måte, forteller hun.
Nå er hun spent på hvordan resultatene vil se ut, 12 måneder etter at deltakerne i kartleggingen er friskmeldt etter koronasmitte.
Vi er spent på hvordan utviklingen vil være for dem med forandringer av forhold ved lungene, og hjerte-kar-sirkulasjon. Vi forventer å se en bedring hos noen av dem, ett år etter.