Etter mange års innsats klarte forskerne å lage en realistisk modell av blodet som sirkulerer i kroppen. Da oppdaget de at vitenskapen lenge har tatt feil.
Protein i blodet hadde likevel ikke den funksjonen som man trodde i samspillet mellom to av kroppens forsvarssystemer.
Forskerne ved Universitetet i Oslo (UiO) har med oppdagelsen endret på en etablert sannhet.
En etablert sannhet i forskningslitteraturen innebærer at de fleste forskere er enige om at et forskningsfunn er en korrekt beskrivelse av virkeligheten.
Et eksempel: Forskere er i dag enige om at komplementsystemet, en del av det medfødte immunforsvaret, spiller en viktig rolle for å holde kroppen frisk.
Men gjennom historien har små og store etablerte sannheter blitt endret på.
Det har vært sagt at en etablert sannhet i medisinen varer i omtrent 10 år. Nå er det nok slik at mange sannheter står lenger, men på den andre siden skrumper tiden stadig inn for hvor lenge ulike sannheter står. Det skyldes at vår virkelighetsoppfatning er i rask endring, i takt med ny forskning, forteller Tom Eirik Mollnes.
Han leder Komplementgruppen og er professor ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Institutt for klinisk medisin på UiO.
Basert på over 20 års arbeid med å utvikle en modell, som kalles for en fullblodsmodell, har Mollnes med kolleger nylig motbevist en etablert sannhet om immunforsvaret.
Medfødt immunforsvar
Komplementsystemet er en gruppe proteiner som tilhører det medfødte immunforsvaret, og bidrar til bekjempelse av infeksjoner gjennom å fremme betennelse og uskadeliggjøre smittestoffer.
Tvilte på metodene som ble brukt
– Det var en etablert sannhet i forskingslitteraturen i mange år om at et protein i koagulasjonssystemet som heter trombin kunne aktivere et protein som heter C5 i komplementsystemet, forteller forskeren.
Begge disse proteinene befinner seg i blodet. De utgjør en viktig del av blodet. Koagulasjonssystemet er en del av kroppens forsvar og sørger for at blodet klumper seg når vi blør slik at blødningen stopper.
Mollnes og kolleger tvilte derimot på om metodene som ble brukt i studiene på proteinenes rolle i dette samspillet, var pålitelige.
Det at proteinet trombin kunne aktivere proteinet C5 var kun vist i såkalte rensede systemer. Det vil si at proteinene ble tatt ut av sin naturlige sammenheng, forklarer professoren.
Forskerne tenkte at resultatene muligens ville bli annerledes om man så på hvordan proteinene virker i sitt naturlige miljø i blodet.
Motbeviste tidligere funn
Forskergruppen til Mollnes har de siste fem årene jobbet med å videreutvikle fullblodsmodellen som de laget for 20 år siden.
Modellen sørger for at blodet som forskerne studerer i laboratoriet ligner mest mulig på blodet som sirkulerer i blodårene i kroppen.
– Den modifiserte modellen gjorde det mulig å studere sammenhengen mellom de ulike proteinene og forsvarssystemene så nær virkeligheten som mulig, forklarer Mollnes og fortsetter:
– Ved å bruke den nye modellen viste vi klart at de tidligere funnene var feil. Vi viste at proteinene endret struktur og funksjon under opprensningen, og at dette var årsaken til de gamle funnene.
Når proteinene var i sitt naturlige miljø i blodet, aktiverte ikke trombin proteinet i komplementsystemet. Dermed hadde forskerne motbevist den etablerte sannheten.
Fullblodsmodellen kan anvendes bredt
Studien til Mollnes med kolleger viser at man får feil konklusjoner hvis man ikke bruker riktige metoder.
– Mange funn er publisert i rensede systemer som ikke er representative for virkeligheten, sier professoren.
Han utdyper:
– Du kan si at Gro Harlem Brundtland sitt utsagn om at «alt henger sammen med alt» er en veldig god beskrivelse av hvordan biologien og menneskekroppen fungerer. Derfor er det viktig å bruke metoder som i størst mulig grad gjør det mulig å se på hvordan ulike systemer i kroppen snakker sammen og samarbeider.
Mollnes og Komplementgruppen sin fullblodsmodell gjør altså nettopp dette mulig, og modellen kan anvendes bredt. Den kan i utgangspunktet brukes til å studere alt som finnes av stoffer og biologiske systemer i blodet.
Mollnes anser modellen som de har utviklet for å ha et stort potensiale.
Med fullblodsmodellen har vi bidratt med noe som vi ikke bare har nytte av i laboratoriet hos oss, men som forskergrupper innenfor en rekke felt kan dra nytte av, sier han.
Jobbet motstrøms i flere år
Det tar tid å utvikle nye modeller. Professor Mollnes og forskningsgruppen hans opplevde at de jobbet motstrøms i flere år.
Nå har de fått anerkjennelse for arbeidet sitt fra forskningsmiljøet. Artikkelen ble særskilt anbefalt av redaksjonen i tidsskriftet The Journal of Immunology som en Top Reads Selection.
Å endre på såkalte etablerte sannheter er ikke enkelt, og vi måtte gå mange runder med en rekke eksperimenter for å få aksept for funnene våre. Derfor ble de spesielt anerkjent, avslutter professoren.
