Nå skal den testes ut på mennesker. De har fått immunceller hos mus til å tro at kreften er et transplantert organ som de bør kvitte seg med.
Leukemi er en samlebetegnelse for ulike typer blodkreft og er en av de vanligste kreftformene hos barn og unge.
Immunterapi er i dag en viktig behandlingsform mot leukemi og andre krefttyper, sammen med kirurgi, cellegift og strålebehandling. Det finnes ulike former for immunterapi. De har til felles at behandlingen skal hjelpe kroppens immunforsvar til å bekjempe kreftcellene.
Lurer immuncellene
Forskerne oppdaget at de kan lure immuncellene til å tro at kreftcellene er et transplantert organ. Dette stimulerte immuncellene til å drepe kreftcellene.
Forskergruppen utviklet en metode, hvor de modifiserer, eller endrer på, genene inne i immuncellene. Dette gjør at de kan oppdage kreftcellene og gå til angrep.
Gruppen blir ledet av professor Johanna Olweus ved Institutt for kreftforskning, ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo.
Hun forteller at resultatene indikerer at den nye behandlingen vil være effektiv og trygg i behandling av akutt lymfatisk leukemi, den vanligste kreften hos barn og unge voksne.
Denne terapien kan bety nytt håp for barn og voksne med en ellers dødelig sykdom når standardbehandlinger feiler og dermed potensielt gi en ny fremtid for unge mennesker som burde ha hele livet foran seg, kommenterer Olweus.
En viktig oppdagelse ved organtransplantasjon
Men hva er egentlig sammenhengen mellom immunterapi og organtransplantasjon?
Da Olweus startet sin spesialisering som lege innen klinisk immunologi, jobbet hun med å finne organdonorer.
Pasienter som får et nytt organ, må ta immundempende medisiner livet ut. Det må de for å unngå at immunsystemet deres angriper og avstøter det fremmede organet som er blitt satt inn i kroppen.
Noen ganger hender det at det utvikler seg kreft i det transplanterte organet.
Olweus merket seg at hvis pasienten da sluttet å ta de immundempende medisinene, så klarte faktisk immunsystemet å kvitte seg med kreften, selv om den hadde spredd seg.
Det var altså ikke bare det transplanterte organet, men også kreftcellene som ble avstøtt.
Det virket altså som at den samme mekanismen som ligger bak avvisningen av et transplantert organ, også hadde evnen til å kurere kreft.
Genmodifikasjon ga immuncellene «øyne» til å oppdage kreftcellene
Olweus og medarbeiderne hennes tenkte at dersom de kunne instruere immuncellene til å bare angripe én bestemt celletype, istedenfor hele organer som inneholder mange forskjellige typer celler, så kunne de være på sporet av en ny type immunterapi mot kreft.
En annen utfordring var å finne angrepsmål for immuncellene som gjorde dem i stand til å skille mellom kreftceller og andre, normale, celler.
Dette var viktig for at immuncellene skulle vite hvilke celler de skulle gå til angrep på. Immunceller kalt T-celler inneholder noen molekyler som fungerer som «øyne» for cellene og gjør at de kan «se» innsiden av andre celler.
Forskergruppen oppdaget at gjennom å modifisere genene i immuncellen, greide disse å gjenkjenne et enzym som det finnes mye av i kreftcellene for leukemi. Enzymer er proteiner som er viktige for kjemiske prosesser i kroppen.
Skal prøve ut behandlingen på mennesker
Hittil har forskerne testet ut den nye immunterapien i mus. For at den skal kunne brukes til å behandle kreftpasienter, må den først gjennom en rekke kliniske studier på mennesker.
Forskergruppen til Olweus planlegger nå en studie hvor de skal prøve ut den nye immunterapien på pasienter med akutt leukemi. Dette skal de gjøre i samarbeid med leger ved Barne- og ungdomsklinikken og ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Vi skal modifisere genene til pasientenes immunceller ved det nye senteret for avansert celleterapi, ACT senteret ved OUS. Deltakerne i studien vil være pasienter med leukemi som det per i dag ikke finnes en behandling for som kan kurere kreften, forklarer forskeren.
Behandlingskonseptet, som er utviklet av Olweus og hennes forskerteam, er helt nytt og er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Biotechnology.
Forskerne arbeider nå med å bruke det samme konseptet for å utvikle genterapi også for andre kreftsykdommer.
I tillegg til forskerne ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har forskere ved Karolinska institutet i Sverige vært helt sentrale for uttesting av behandlingen i avanserte musemodeller, som tyder på at behandlingen er trygg og effektiv.
