Regelmessige fasteperioder ser ut til å ha positiv virkning på vekt og helse for mennesker som veier for mye, ifølge en oppsummering av forskningen som finnes på feltet.
Periodisk faste handler som navnet antyder om å variere mellom å spise normalt og å spise lite eller ingenting. Det finnes flere måter å gjøre dette på.
En metode går for eksempel ut på å faste helt annenhver dag. Altså: Du spiser så mye du vil den ene dagen, mens du bare drikker vann eller andre drikker uten energi den andre dagen. Dette gjentas over en kortere eller lengre periode.
I en modifisert versjon av slik annenhver-dag-faste kan du spise litt, for eksempel opptil 500 kalorier, på fastedagene.
En tredje variant er 5:2-dietten, der du begrenser matinntaket til rundt 500 kalorier to dager i uka, men spiser som du vil de fem andre.
Tidsbegrenset spising er en annen fastemetode. Den går ut på å spise alle dagens måltider innenfor en begrenset periode av dagen, for eksempel et vindu på seks eller åtte timer. Resten av døgnet faster du.
Flere studier har vist positive helsevirkninger av slike fasteopplegg, men hva sier forskningsmaterialet til sammen?
Vektnedgang og helseeffekt i kroppen
Chanthawat Patikorn fra Chulalongkorn University i Thailand og hans kolleger har undersøkt akkurat dette. De har lagd en såkalt paraply-review – en kunnskapsoppsummering av kunnskapsoppsummeringer om periodisk faste.
Oppsummeringen omfatter bare resultatene av randomiserte, kontrollerte studier, altså eksperimenter der forskere har fått grupper av deltagere til å følge ulike dietter og så sammenlignet hva som skjedde.
Det er god dokumentasjon for at særlig modifisert annenhver-dag-faste kan hjelpe deg med å gå litt ned i vekt, samtidig som det skjer positive forandringer i kroppen, skriver Patikorn og kollegaene.
Dette dreier seg for eksempel om en bedre fettprofil i blodet og gunstigere blodtrykk og blodsukker.
Men det er fortsatt mye vi ikke vet om denne typen behandling, skriver forskerne.
Vet lite om langtidseffektene
Studiene som er med i oppsummeringen, har for eksempel ikke noen grundig rapportering av negative virkninger av fasting, skriver Patikorn og co.
I tillegg var eksperimentene kortvarige – typisk på rundt tre måneder. Dermed vet vi lite om langtidseffektene av en slik behandling. Det er mulig at den positive virkningen avtar etter hvert.
Når det gjelder vektnedgang, kan det i hvert fall se ut som om effekten avtar etter noen måneder, skriver forskerne.
I slike korte studier får vi heller ikke noe klart svar på om diettene faktisk gir bedre helse.
Resultatene kan for eksempel vise bedre verdier for blodtrykk, blodsukker og kolesterol. Men vi vet ikke om dette faktisk vil føre færre tilfeller av diabetes, hjertesykdom eller tidlig død på sikt.
Hvordan skal en holde vekten etter en diett.
Svært mange legger på seg igjen etter en diett. Det skyldes i stor grad at kroppen er vant med å få mer mat til vanlig, og vil varsle om at en er sulten. Forskere har fulgt mer en 10 000 personer som har klart å holde vekten nede også etter gjennomgått diett, og de har funnet følgende felles trekk hos disse, som de mener er avgjørende:
- 1. De er fysisk aktive, minst en time om dagen
2. De spiser frokost hver dag.
3. De følger med på vekten sin, og veier seg minst en gang i uken
4. De ser lite på TV. Max 2 timer i døgnet.
